Odontogene cyster: Typer, diagnostikk og behandling

Hva er en odontogen cyste?

En odontogen cyste er en epitelpreget, væskefylt hule i kjevebeinet som oppstår fra væv knyttet til tannutvikling (odontogent epitel). De er godartede, men kan vokse og forskyve tanner, forårsake rotresorpsjon eller infiseres.

Vanligste typer

• Periapikal (radikulær) cyste: Ofte ved rotspissen på en necrotisk tann. Ofte regresser etter rotbehandling/ekstraksjon.
• Dentigerøs cyste (folliculær cyste): Omgir kronen på en uerumpet tann (ofte visdomstann eller øyentann).
• Keratocystisk odontogen tumor (KCOT), tidligere okklusjon cyste: Aggressiv, høy recidivrate, ofte multippel ved Gorlin-Goltz syndrom.
• Paradental cyste: Ved side roten på delvis erumpet molar.
• Kalkulerende odontogen cyste (Gorlin cyste): Ofte i forhjulregion, kan danne dentinoid.
• Glandulær odontogen cyste: Sjelden, i mandibula, epitel med glandulær differensiering.

Diagnostikk

• Røntgen (OPT, intraoral): Velavgrenset radiolusens, ofte med sklerosert kant. Rotresorpsjon på nærliggende tanner.
• CBCT (cone beam CT): 3D-vurdering av utbredelse, forhold til nerver/sinuser.
• Histopatologi: Nødvendig for sikker diagnose, spesielt for å skille KCOT fra andre cyster.

Behandling

• Enukleasjon (kirurgisk fjerning): Standard for de fleste cyster. Hele cysteposen må fjernes for å unngå recidiv.
• Marsupialisering (dekompresjon): Ved store cyster for å redusere størrelse før enukleasjon, bevare nærliggende strukturer (nerv, tanner).
• Rotbehandling/ekstraksjon av årsakstann: Ofte tilstrekkelig for små periapikale cyster.
• Oppfølging: Røntgenkontroll 6–12 mnd, så årlig i flere år (spesielt KCOT).

Prognose

God ved fullstendig fjerning. Recidivrisiko høyest for KCOT (20–30%). Regelmessig kontroll er avgjørende.