Organisk hjernesyndrom (foreldet begrep): Kognitiv svikt pga. hjerneskade

"Organisk hjernesyndrom" er et foreldet, ikke-spesifikt begrep for kognitiv svikt forårsaket av fysisk hjerneskade. I dag brukes mer presise diagnoser: demens (f.eks. Alzheimers), hjerneskade etter trauma, vaskulær kognitiv forstyrrelse, encefalopati.

Historisk kontekst

I psykiatrisk tradisjon skilte man mellom "organiske" (fysisk hjerneskade) og "funksjonelle" (psykiske) lidelser for å rette behandling. Når denne skillet er utydelig/overflødig i moderne medisin (hjerne = organ for psyke).

Årsaker til kognitiv svikt av organisk type

• Trauma: Hjernerystelse, diffus aksonskade (ofte usynlig på bilde), repetitivt trauma (CTE)
• Vaskulært: Slag, vaskulær demens, hjernesvikt (lavt blodtrykk/oksygen)
• Nevrodegenerativt: Alzheimers, Parkinsons demens, frontotemporal demens, Lewy body
• Toksinsk/ metabolsk: Alkohol (Korsakoff), tungmetaller, CO-forgiftning, B12-mangel, uremi
• Infeksjon/inflammatorisk: Herpesencefalitt, neurosyfilis, autoimmun encefalitt
• Tumor: Primær/metastatisk, paraneoplastisk

Symptomer

Kombinasjon av kognitive (hukommelse, oppmerksomhet, språk, planlegging) og nevrologiske/psykologiske (personlighetsendring, afasi, apraksi, gangforstyrrelse, humørsvingninger). Akutt (plutselig) eller kronisk (progresjon).

Diagnostikk og behandling

• Grundig anamnese, kognitiv screening (MoCA, MMSE), nevrologisk undersøkelse
• Blodprøver (utelukke reversibel årsak: B12, tyreoidea, infeksjon, metabolsk)
• Hjernebildefaring (MR foretrukket over CT)
• Behandling: reversibel årsak → kurativ. Irreversibel (demens) → symptomatisk (kolinesterashemmere, memantin), ikke-farmakologisk (kognitiv trening, aktivitet, miljøtilpasning), støttetiltak.

Begrepet "organisk hjernesyndrom" bør unngås i klinisk praksis – erstattes av spesifikk etiologisk diagnose.