Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Bakre neseblødning (Epistaxis posterior): Akutt håndtering og behandling

Bakre neseblødning (Epistaxis posterior): Akutt håndtering og behandling

Hva er en bakre neseblødning?

Bakre neseblødning (posterior epistaxis) er blødning fra den bakre delen av nesehulen, hovedsakelig fra *sphenopalatina arteria* (en gren av a. maxillaris), som er hovedforsyningen til nesehulen. Den utgjør ca. 5–10% av alle neseblødninger, men er alvorligere, vanskeligere å stille, og oftere hos eldre med hypertoni, aterosklerose og antikoagulasjon. Blodet renner bakover i nasofarynx → svelges eller hostes opp (hemoptyse-lignende).

Årsaker

Klinisk bilde

  • Blødning fra *begge* neseborene (ofte), renner bakover i svelg.
  • Pasienten hoster opp blod (kan misstolkes som hemoptyse).
  • Ingen synlig blødningskilde ved anterior rhinoskopi (Kiesselbachs plexus ser rent ut).
  • Tegn på hypovolemi ved stor/varig blødning: takykardi, hypotension, svimmelhet, synkope.

Akutt håndtering (ABCDE)

  1. Stabilisering: IV-tilgang x 2, væske/blodprodukter ved hypovolemi, overvåking, syre, opphøyet hodeende.
  2. Lokaliser blødning: Bakre rhinoskopi (fiberskopi) – gyldig standard for å *se* blødningspunktet (sphenopalatint foramen).
  3. Første linje: Bakre nasalpakning (ballongkateter).
    • Egenutviklet (Foley-kateter 12–16 Fr, 30 mL ballong) eller kommersielle (Rapid Rhino Posterior, Epistat, Storz).
    • Teknikk: Lubrikert kateter inn langs gulv av nesehule → nasofarynx → puste opp ballong (5–10 mL salin) → trekke forsiktig fremover til ballong setter seg i koana → puste opp resten (totalt 15–30 mL). Anterior pakning (Merocel/Rapid Rhino Anterior) legges samtidig for å stabilisere.
    • Effekt: Trykk på sphenopalatina arteria mot koana/nasofarynx vegg.
  4. Alternativ (hvis ballong feiler / ikke tilgjengelig): Gass-pakning (gauze med vaselin/antibioticakrem) plassert via munnen med ringinstrument / fiberskopi. Mer ubehagelig, høyere risiko for trykkskader, infeksjon.
  5. Ved feilet pakning (blødning fortsetter / recidiv ved fjerning):
    • Endovaskulær embolering (IR): Gyldig standard for refraktær bakre epistaxis. Superselektiv kateterisering av a. maxillaris → a. sphenopalatina → embolisering med partikler (PVA, Embosphere) eller koiler. Teknisk suksess > 90%, recidiv ~10–15%.
    • Kirurgisk ligature: Endoskopisk ligatur / klippning av a. sphenopalatina (SPAL) – krever ENT-ekspertise. Alternativt a. maxillaris eksternt (Caldwell-Luc – foreldet).

Post-pakking / Post-embolering oppfølging

  • Pakking stås 48–72 timer (ballong) eller 3–5 dager (gass).
  • Antibiotikaprofylaxe (peroral penicillin / klinkdamycin) mot toksisk sjokksyndrom / sinusitt (omdiskutert, men anbefalt ved ballong > 48t).
  • Smertestilling (paracetamol, unngå NSAID), antiemetika, hvile, unngå anstrengelse/varme.
  • Overvåk vitale parametere, Hb, koagulasjon.
  • Fjerning: Luftenes ballong → trekke kateter. Gass: Trekke tråd. Kontroller for recidiv.

Forebygging av recidiv

  • Optimal blodtrykkskontroll.
  • Gjennomgang av antikoagulasjon (pause / bridging / dosejustering – *kardiolog/nevrolog avgjør*).
  • Nasal salinrensing, sesamolje/emollient kremer for å holde mukosa fuktig.
  • Unngå nesepikking, kraftig neseblåsing, varme drikker/alkohol, tung løft i 1–2 uker.
  • Kauterisering (bipolar / kjemisk – silver nitrat) av synlige kjerringkar *etter* at akutt blødning er stoppet og mukosa helet.

Når henvises til spesialist (ØNH)?

  • Alle bakre neseblødninger (krever fiberskopi/pakking/embolering kompetanse).
  • Recidiverende frontale neseblødninger uansett tiltak.
  • Pasienter på antikoagulasjon med alvorlig/recidiv blødning.
  • Mistanke om tumor (unilateralt, progressivt, blodig utflod, nevrologiske tegn).

KategoriEksempler
Lokal traumatiskNesepikking, neseblåsing, nasalt trauma, nasogastrisk rør, nesekirurgi (septoplasti, sinuskirurgi)
Systemisk / MedisinskHypertensjon (ofte ubehandlet/uregulert), antikoagulasjon (warfarin, DOAK, heparin), trombocytopeni, koagulopati, levercirrose, uremi
Anatomisk / StrukturellDeviat septum, spur, perforasjon, tumor (benign: juvenile nasofaryngal angiofibrom – ungdommer; malign: nasofaryngalt karsinom, lymfom), granulomatoase (GPA)
MiljøTørt klima, høyt trykk (fly), kjemisk eksponering
Medikamenter (topikale/systemiske)NSAID, kortikosteroider (topikale → atrofi), SNRI/SSRI (trombocytfunksjon)