Selektiv posterior rhizotomi (SDR): Kirurgi mot spastisitet ved cerebral parese

Hva er SDR?
Selektiv posterior rhizotomi (SDR) er en nevrokirurgisk prosedyre for å redusere spastisitet (muskelhyptertoni) hos barn med cerebral parese (CP). Ved å klette selektive sensoriske nerverøtter (dorsale røtter) i lenden/korsryggsregionen, reduseres abnorme reflexbuer som driver spastisiteten, mens motoriske røtter og sensibilitet bevares.

Patofysiologi bak spastisitet ved CP
Hjerneskade (prenatalt, perinatalt, postnatalt) → tap av inhibitoriske signaler fra hjernen til ryggmargen → overaktivitet i strekkrefleksen (Ia afferenter → alpha motornevroner) → spastisitet, kontrakturer, motorikkvansker.

Kandidatkriterier (typisk)
- Spastisk dyplegi/tetraplegi (GMFCS nivå II-III).
- Alder 3–10 år (optimal plastisitet).
- God kognitiv evne til å delta i rehab.
- Ingen alvorlig dystoni/atetose.
- Ingen faste kontrakturer som forhindrer funksjonsgevinst.
- MR-hjerne: periventrikulær leukomalaci (PVL) typisk.

Operativ prosedyre
- Generell anestesi, prone stilling.
- Laminektomi L1-S1 (eller L2-S2) for å eksponere cauda equina.
- Identifisere dorsale (sensoriske) og ventrale (motoriske) røtter.
- Stimulere hver sensoriske røtt elektrisk (EMG i målmuskler).
- Klette de røttene som gir unormalt utvidet respons (flere myotomer, varig etterladning). Typisk 50-75% av sensoriske røtter.
- Lukke duramater, muskler, hud.

Postoperativt og resultat
Umiddelbar reduksjon i spastisitet (Ashworth-skala). Midlertidig muskelsvakthet → intensiv fysioterapi (styrke, balanse, gangtrening) i 6–12 mnd. Langtidsresultater: Bedre gang, funksjon, reduksjon i ortopediske kirurgier, forbedret livskvalitet. Komplikasjoner: CSF-lekkasje, infeksjon, sensorisk tap, skolioses progresjon (overvåkes).
Tidligere:Arteriolosklerose: Forstivning av små arterieller – typer, risiko og behandling
Neste:Ankelleddsmerter: Vanlige årsaker fra skade til artrose
