Selektiv posterior rhizotomi (SDR): Kirurgi mot spastisitet ved cerebral parese

Hva er SDR?

Selektiv posterior rhizotomi (SDR) er en nevrokirurgisk prosedyre for å redusere spastisitet (muskelhyptertoni) hos barn med cerebral parese (CP). Ved å klette selektive sensoriske nerverøtter (dorsale røtter) i lenden/korsryggsregionen, reduseres abnorme reflexbuer som driver spastisiteten, mens motoriske røtter og sensibilitet bevares.

Patofysiologi bak spastisitet ved CP

Hjerneskade (prenatalt, perinatalt, postnatalt) → tap av inhibitoriske signaler fra hjernen til ryggmargen → overaktivitet i strekkrefleksen (Ia afferenter → alpha motornevroner) → spastisitet, kontrakturer, motorikkvansker.

Kandidatkriterier (typisk)

• Spastisk dyplegi/tetraplegi (GMFCS nivå II-III).
• Alder 3–10 år (optimal plastisitet).
• God kognitiv evne til å delta i rehab.
• Ingen alvorlig dystoni/atetose.
• Ingen faste kontrakturer som forhindrer funksjonsgevinst.
• MR-hjerne: periventrikulær leukomalaci (PVL) typisk.

Operativ prosedyre

1. Generell anestesi, prone stilling.
2. Laminektomi L1-S1 (eller L2-S2) for å eksponere cauda equina.
3. Identifisere dorsale (sensoriske) og ventrale (motoriske) røtter.
4. Stimulere hver sensoriske røtt elektrisk (EMG i målmuskler).
5. Klette de røttene som gir unormalt utvidet respons (flere myotomer, varig etterladning). Typisk 50-75% av sensoriske røtter.
6. Lukke duramater, muskler, hud.

Postoperativt og resultat

Umiddelbar reduksjon i spastisitet (Ashworth-skala). Midlertidig muskelsvakthet → intensiv fysioterapi (styrke, balanse, gangtrening) i 6–12 mnd. Langtidsresultater: Bedre gang, funksjon, reduksjon i ortopediske kirurgier, forbedret livskvalitet. Komplikasjoner: CSF-lekkasje, infeksjon, sensorisk tap, skolioses progresjon (overvåkes).