Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Selektiv posterior rizotomi: Operasjon for spastisitet ved cerebral parese

Selektiv posterior rizotomi: Operasjon for spastisitet ved cerebral parese

Hva er selektiv posterior rizotomi (SPR)?

Selektiv posterior rizotomi er et nevrokirurgisk inngrep som reduserer muskelspastisitet (ufrivillig muskeltetthet) hos barn med cerebral parese (CP). Ved å identifisere og kute spesifikke sensoriske nerverøtter i ryggmargen (lumbal/sakral område), reduseres abnorme signaler som forårsaker spastisitet, og barnet får bedre motorisk kontroll.

Bakgrunn: Hvorfor oppstår spastisitet ved CP?

CP skyldes hjerneskade tidlig i livet (før, under eller etter fødsel). Skaden forstyrrer signaloverføringen mellom hjerne og muskler:

  • Sensoriske nerver sender signaler FRA muskel TIL ryggmarg/hjerne
  • Motoriske nerver sender signaler FRA hjerne TIL muskel

Ved CP fungerer motoriske signaler dårlig → sensoriske signaler blir «forsterke» → ryggmargen sender for mye retursignal til muskelen → spastisitet (tetthet, dårlig koordinering).

Hvem er kandidat?

  • Barn 2–5 år (optimal plastisitet)
  • Spastisk difplegi (hovedsakelig ben) eller tetraplegi
  • God kognitiv evne til å delta i rehabilitering
  • Ingen faste leddkontrakturer (stivheter som ikke løser med strøkking)
  • MRT av hjernen viser skade i hvitt substans (periventrikulær leukomalaci)

Operasjonsprosessen

  1. Preoperativ kartlegging: Ganganalyse, spastisitetsskår (MAS), motorisk funksjon (GMFCS), MRT
  2. Narkose og positioning: Barnet sover, bukt i maven for å åpne ryggsøylen
  3. Laminektomi: Fjerning av bueben (lamina) på én eller flere vertebraer for å nå nerverøttene
  4. Identifisering: Sensoriske og motoriske røtter adskilles; motoriske dekkes for beskyttelse
  5. Elektrisk stimulering: Hver sensorisk røtt testes for å finne hvilke som driver spastisitet
  6. Rhizotomi: 50–70% av de avvikende sensoriske røttene kutes (permanent)
  7. Lukking: Vev lukkes lag for lag

Etter operasjonen: Kritisk rehabilitering

  • Første uker: Smertebehandling, posjonering, lett mobilisering
  • Intensiv fysioterapi (6–12 mnd+): Bygge styrke, balanse, gangmønster, ADL-ferdigheter
  • Orteser, evt. botulinumtoxin som supplement
  • Regelmessig oppfølging av nevrokirurg, ortoped, habiliteringsteam

Resultater og risikoer

Potensielle gevinster:

  • Redusert spastisitet (ofte dramatisk)
  • Bedre gang, sittestabilitet, håndfunksjon
  • Redusert behov for ortopedisk kirurgi senere
  • Økt selvstendighet og livskvalitet

Risikoer:

  • Midlertidig muskelsvakhet (forventet, bygger opp med trening)
  • Blårer, urinveisinfeksjon, CSF-lekkasje (sjelden)
  • Sensibilitetsforandringer (vanligvis midlertidige)
  • Gjenoppstående spastisitet (ved ufullstendig kutting)

Konklusjon

SPR er ikke en kur for CP, men et kraftig verktøy for å redusere spastisitet og «låse opp» motorisk potensial. Sukkess krever riktig pasientutvalg, erfaren kirurg og engasjert, langvarig rehabilitering. For mange barn betyr det skillet mellom å gå og ikke gå – eller å gå med mindre smerte og mer frihet.