De 3 sjeldneste blodtypene: Forekomst, kompatibilitet og klinisk betydning
Blodtype bestemmer hvem du kan gi blod til – og hvem du kan motta blod fra. Men bortsett fra transfusjonsmedisin har blodtype også interessante sammenhenger med sykdomsrisiko. Her er fakta om de sjeldneste typene i USA, hele ABO/Rh-systemet, og hva det betyr for deg.
ABO- og Rh-systemet – grunnlaget
Røde blodlegemer (erytrocyter) har overflateantigener bestemt av gener fra foreldrene:
- ABO-systemet: Antigen A og/eller B på overflaten.
- Type A: Kun A-antigen.
- Type B: Kun B-antigen.
- Type AB: Både A og B.
- Type O: Verken A eller B.
- Rh-systemet: RhD-antigen (mest immunogen).
- Rh-positiv (Rh+): Har RhD-antigen (~85 % av befolkningen).
- Rh-negativ (Rh–): Mangler RhD-antigen (~15 %).
Kombinert gir 8 hovedblodtyper: A+, A–, B+, B–, AB+, AB–, O+, O–.
Antistoffer – nøkkelen til transfusjonssikkerhet
- Du har naturlige antistoffer mot de ABO-antigenene du ikke har selv.
- Type A har anti-B.
- Type B har anti-A.
- Type O har anti-A OG anti-B (universell giver for røde celler).
- Type AB har ingen anti-A eller anti-B (universell mottaker for røde celler).
- Anti-RhD (anti-D) dannes kun etter eksponering (graviditet, transfusjon). Rh-negative kan danne anti-D.
Forekomst i USA (prosentandel av befolkningen)
| Blodtype | Forekomst | Rangering |
|---|---|---|
| O+ | 37,4 % | Mest vanlig |
| A+ | 35,7 % | #2 |
| B+ | 8,5 % | #3 |
| O– | 6,6 % | #4 |
| A– | 6,3 % | #5 |
| AB+ | 3,4 % | #6 |
| B– | 1,5 % | #7 (2. sjeldnest) |
| AB– | 0,6 % | #8 SJELDNEST |
De 3 sjeldneste blodtypene i USA
- AB– (AB negativ) – 0,6 % – Mest sjeldne. Universell plasma-giver (ingen anti-A/B), men kan kun motta AB–, A–, B–, O–.
- B– (B negativ) – 1,5 % – Kan gi til B+, B–, AB+, AB–. Mottar B–, O–.
- AB+ (AB positiv) – 3,4 % – Universell mottaker for røde celler (ingen anti-A/B). Kan gi kun til AB+. Universell plasma-giver.
Merk: Forekomst varierer etnisk/geografisk. B-hyppigere i Asia. Rh-negativ hyppigere i Europa (Basques ~35 %). I Norge: O+ ~38 %, A+ ~35 %, B+ ~7 %, AB+ ~3 %, Rh-negativ totalt ~17 %.
Transfusjonskompatibilitet (Røde blodlegemer)
| Din blodtype | Kan gi til | Kan motta fra |
|---|---|---|
| O– | Alle (universell giver) | O– |
| O+ | O+, A+, B+, AB+ | O+, O– |
| A– | A+, A–, AB+, AB– | A–, O– |
| A+ | A+, AB+ | A+, A–, O+, O– |
| B– | B+, B–, AB+, AB– | B–, O– |
| B+ | B+, AB+ | B+, B–, O+, O– |
| AB– | AB+, AB– | AB–, A–, B–, O– |
| AB+ | AB+ | Alle (universell mottaker) |
Plasma/produkter har omvendt logikk: AB er universell plasma-giver, O er universell plasma-mottaker.
Blodtype og sykdomsrisiko – hva viser forskningen?
Assosiasjoner (ikke årsakssammenheng) funnet i store epidemiologiske studier:
- Type A: Økt risiko for venøse tromboembolier (VTE), hjerteinfarkt, magenkreft, COVID-19 alvorlighetsgrad. Høyere vWF/Faktor VIII nivåer.
- Type O: Lavere risiko for trombose, hjerteinfarkt, pankreaskreft. Høyere risiko for GI-blødning, H. pylori infeksjon, kolera alvorlighet. Lavere vWF.
- Type B: Økt risiko for type 2 diabetes, tuberkulose, E. coli infeksjoner (urinvei).
- Type AB: Høyest risiko for kognitiv nedgang / demens, stroke, trombose (kombinasjon A+B).
Viktig: Disse er populasjonsnivå-assosiasjoner. Individuell risiko bestemmes av mange andre faktorer (livsstil, gener, miljø). Blodtype er ikke en diagnostisk test for sykdom.
Spesielle situasjoner
- Graviditet (Rh-negativ mor, Rh-positiv foster): Risiko for immunisering (HDFN). Profylakse: Anti-D immunoglobin uke 28 + post partum (og ved blødning/invasiv prosedyre).
- Blodonasjon: Alle typer trengs. Sjeldne typer (AB–, B–) er spesielt etterspurte for spesifikke pasienter. O– er alltid etterspurt (akutt, nyfødte).
- Knochenmergetransplantasjon: Blodtype kan endres til giverens type etter engraftment.
Hvordan finne din blodtype?
- Blodgiverkontoret (ved donasjon).
- Fastlege / sykehus (blodprove).
- Hjemmetest-kit (tilgjengelig i apotek/nett – kun ABO/Rh, ikke offisiell for medisinsk bruk).
- Ofte i medisinsk journal fra tidligere sykehusopphold / graviditet.
Take-home: Din blodtype er din biologiske ID for transfusjon. De sjeldneste (AB–, B–, AB+) har spesielle behov og bidrag. Uansett type: Vær blodgiver. En gave kan redde tre liv – uavhengig av din type.
Tidligere:Matintoleranse vs. matallergi: Forskjeller, symptomer, utredning og håndtering
Neste:De 3 stadiene av jernmangel: Fra depouttømming til jernmangelanemi
