Epworth Søvnighetsskala (ESS): Måling av dagsøvnighet
Hva er ESS?
Epworth Søvnighetsskala (Epworth Sleepiness Scale) er et validerte, selvrapportert spørreskjema på 8 spørsmål som måler generell dagsøvnighet hos voksne. Utviklet 1991 av Dr. Murray Johns på Epworth Hospital, Melbourne. Oversatt til 20+ språk, mest brukte screeningverktøyet for søvnforstyrrelser verden over.
De 8 situasjonene
Pasienten ranger sannsynligheten for å døse av (ikke bare "være trøtt") i:
- Sitte og lese
- Se TV
- Sitte inaktivt et offentlig sted (kino, møte)
- Som passasjer i bil i 1 time uten pause
- Ligge ned på middagen om dagen
- Sitte og snakke med noen
- Sitte rolig etter lunch (uten alkohol)
- I bil, stoppet i kø/ved rødt lys
Scoring og tolkning
Hvert spørsmål: 0 = "ville aldri døse" → 3 = "høy sannsynlighet for å døse". Sum = 0–24.
| Poengsum | Tolkning | Tiltak |
|---|---|---|
| 0–9 | Normal dagsøvnighet | Ingen videre utredning nødvendig |
| 10–15 | Moderat økt dagsøvnighet | Vurder utredning (spesielt hvis symptomer som snorke, pauser i pusten) |
| 16–24 | Alvorlig økt dagsøvnighet | Henvisning til søvnmedisin/spesialist anbefales sterkt |
Gjennomsnitt i generell befolkning: 4,4–4,6. Ingen signifikant kjønns- eller aldersforskel.
Hva ESS ikke måler
- Ikke utmattelse/fatigue (bruk FSS – Fatigue Severity Scale).
- Ikke søvnkvalitet (bruk PSQI – Pittsburgh Sleep Quality Index).
- Ikke diagnostiserer – kun indikerer risiko for søvnapné, narkolepsi, idiopatisk hypersomni, sirkadians forstyrrelser, medikamentbetinget søvnighet.
Klinisk bruk
- Screening i primærhelsetjeneste, yrkeshelse, førerkortutstedelse (visse land).
- Baseline og oppfølging ved CPAP-behandling, medikamentendring, livsstilsendring.
- Kombineres med klinisk anamnese (snorke, vitnede apnéer, nattvåkning, morgonhodepine) og objektive tester (polygrafi, polysomnografi).
Begrensninger
- Subjektivt – påvirket av innsikt, sosial ønskeverdiet, kognitiv evne.
- Måles på grupper, ikke individuell nøyaktighet for diagnose.
- Kulturelle variasjoner i "døsingssituasjoner" (f.eks. middagssove).
Praktisk tips for pasienter
Fyll ut skjemaet ærlig, basert på typiske situasjoner de siste ukene. Ta med resultatet til legen. Hvis score ≥10 – ikke panikk, men book time for utredning. Behandling (CPAP, CBT-I, medisinstilpasning, vektreduksjon) kan dramatisk forbedre både score og livskvalitet.
Tidligere:Kroppsdysmorfofobi (BDD): Testing, diagnostikk og veien til hjelp
Neste:Ergonomisk armlestøtte: Vesentlig for en sunn arbeidsstasjon