Hypereosinofilt syndrom (HES): Sjelden blodlidelse med organskade
Hva er HES?
Hypereosinofilt syndrom (HES) er en gruppe sjeldne blodlidelser preget av persistens eosinofili (>1,5 × 10⁹/L eller >1500/µL) over ≥6 måneder, med organskade som ikke forklares av andre årsaker (allergi, parasitter, medikamenter, malignitet). Incidens: ca. 0,036–0,5 per 100 000/år. Debuttypisk 20–50 år, like fordelt kjønn.
Patofysiologi: For mye av et godt
Eosinofile granulocytter er hvite blodlegemer som normalt bekjemper parasitter og medvirker ved allergiske reaksjoner. Ved HES produseres de i eksess (ofte driven av aberrante T-celler som utskyter IL-5, eller klonale myeloide celler med fusjonsgener som FIP1L1-PDGFRA). De infiltrerer vev – hjerte, lunge, hud, GI-trakt, nervesystem – og frigir toksiske granulinproteiner (MBP, ECP, EPO) som skader vev.
Klinisk bilde: Organfor organ
| Organsystem | Manifestasjoner |
|---|---|
| Hjerte | Endomyokarditt, trombose, hjertesvikt, perikarditt (Löfflers endokarditt) |
| Lunge | Kortpustethet, hoste, infiltrater, astmalignende, eosinofil pneumoni |
| Hud | Utslett, angioødem, erythrodermi, subkutane noduler |
| GI-trakt | Magesmerter, diaré, malabsorpsjon, peritonitt, ileus |
| Nervesystem | Neuropati, kranianevropati, encefalopati, myelopati |
| Generelt | Feber, vekttap, tretthet, svedener |
Diagnostiske kriterier (modifisert fra Chusid et al.)
- Eosinofili >1,5 × 10⁹/L på ≥2 anledninger, ≥4 uker fravær.
- Ingen annen forklaring (allergi, parasitt, medikament, malignitet, autoimmun).
- Organsykdom tilskrevet eosinofil infiltrasjon.
Underdeling og molekylær klassifisering
- Myeloid (M-HES): Klonale celler, ofte FIP1L1-PDGFRA fusjonsgen → tyrosinekinase-aktivitet → responsiv for imatinib (tyrosinekinasehemmer).
- Lymfoid (L-HES): Aberrante T-celler (CD3–CD4+), høy IL-5 → responsiv for anti-IL-5 (mepolizumab, benralizumab).
- Ukjent/overlap: Ingen klar klonal markør.
Behandling: Skreddersydd til undertype
| Terapi | Indikasjon / Kommentar |
|---|---|
| Glukokortikoider (prednisolon) | Førstelinje for de fleste. Dose 0,5–1 mg/kg, tapres. Bivirkninger ved langvarig bruk. |
| Imatinib | Førstelinje for FIP1L1-PDGFRA+ M-HES (100–400 mg/dag). Kan være kurativ. |
| Anti-IL-5 (mepolizumab, benralizumab, reslizumab) | L-HES, steroidavhengige, refraktære. Spritøkt hver 4–8 uke. |
| Hydroxyurea / Interferon-alfa | Alternativer ved steroidresistens/intoleranse. |
| Kjemoterapi (etoposid, vincristin) | Aggressiv, livstruende HES (spesialist). |
Oppfølging og prognose
Livslang sykdom for fleste. Regelmessig kontroll: eosinofiltall, organfunksjon (ekko, lungfunksjon, hud, nevrologi), bivirkninger av terapi. Mål: minst mulig steroid, organskadefrihet, god livskvalitet. Tidlig diagnose og molekylær kartlegging avgjør behandlingsvalg og utsikt.
Tidligere:Hvorfor røyking er avhengighetsskapende: Nikkotins grip i hjernen
Neste:Meckels divertikel: Hyppig fostermisdannelse som kan gi symptomer
