Tennisalbue (lateral epikondylitt): Symtommer, årsaker og evidensbasert behandling

Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en overbelastningsskade på senehæftet for håndledds- og fingerstrekkerne (hovedsakelig extensor carpi radialis brevis) på lateralt albueepikondyl. Det er en tendinopati (degenerativ, ikke akutt inflammasjon), som rammer 1–3 % av befolkningen, hyppigst 35–55 år.

Symptomer

• Smerte over lateralt albueepikondyl, strålende nedover underarm til håndledd.
• Smerte ved motstandsbevegelser: Strekning av håndledd (specielt i pronasjon), strekking av lange fingerer (specielt 3. finger), grepskraft (åpne burk, løfte kopp, håndtrykk).
• Ofte gradvis debut, ikke akutt traume. Dominant arm oftest.
• Stivhet om morgenen, smerte ved palpation av epikondyl og distal senesehæft.

Årsaker og risikofaktorer

• Repetitive, kraftige håndleddsbevegelser: Tennisspill (bakhåndsteknikk), håndverk (skrutrekker, hammer, maling), musiker (pianist, fiolinist), datamaskinbruk (mus/tastatur – "musearm"), hagearbeid.
• Feilteknikk, uegnet utstyr (for tung/tykk racketgreip, for stramme strenger).
• Røyking, diabetes, høyt kolesterol, fedme – systemiske faktorer som svekker senekvalitet.

Diagnostikk

Klinisk: Cozen's test (motstandsstrekning håndledd i pronasjon), Mill's test (passiv håndleddsfleksjon + pronasjon + strekking albue), Maudsley's test (motstandsstrekning 3. finger). Ultralyd/MR kan vise tendinose, kalsifiseringer, partielle riv, men er ikke rutinemessig nødvendig.

Behandling – trinnvis (evidensbasert)

1. Pasientopplysning og aktivitetsmodifisering: Unngå smerteutløsende aktiviteter, ergonomisk tilpasning, pause/rotering av oppgaver. **Ikke total immobilisering** – sener trenger belastning for heling.
2. Fysioterapi (gyllen standard): Excentrisk styrking av strekkere (Tyler Twist / FlexBar), progressiv belastning, strekking, manuell terapi (mobilisering radiokapitellart, myofascial release). 8–12 uker gir god effekt hos 80–90 %.
3. Orteser: Counterforce-bånd (epikondylbånd) 2–3 cm distal til smertepunktet – reduserer senebelastning. Håndleddsortese (natt) ved nattlige symptomer.
4. Medikamenter: Topikal NSAID (gel/krem) – lav systemisk bivirkning. Peroralt NSAID kort tid. Paracetamol ved smerte.
5. Injeksjonsterapi (ved motstandsdyktig tilfeller > 3–6 mnd):
   • Kortison: Kortvarig lindring (2–6 uker), men høyere residdrate og potensielt senerøde ved gjentatte. Ikke 1. valg.
   • PRP (platerik plasma): Voksende evidens for lengrevarende effekt, lavere residd enn kortison. Anbefales før kirurgi.
   • Proloterapi, autologt blod, botulinumtoxin – mindre evidens.
6. Kirurgi (open / artroskopisk): Sidste utvei ved refrakterte tilfeller > 6–12 mnd konservativ behandling. Fjernelse av degenerert senevev, eventuelt borehull i bein for revaskularisering. 85–95 % suksess, men 3–6 mnd rehab.

Forebygging

• Oppramming, riktig teknikkt (tennis: tohåndsbakhånd, løsere strenger, større greip).
• Styrking av underarm/skulder/roteringsmansjett.
• Mikropauser, variert arbeidsoppgaver, ergonomisk mus/tastatur.
• Røykeslutt.