Nyretransplantasjonsavvisning: Symptomer, diagnostikk og behandling

Hva er avvisning?

Avvisning er immunsystemets reaksjon mot det transplanterte nyren – den kjenner igjen donorens HLA-antigener som fremmede. Immunsuppressiva (tacrolimus, ciclosporin, mykofenolat, prednisolon) undertrykker dette, men 10–20 % opplever minst én avvisningsepisode, oftest innen 6 måneder.

Symptomer – ofte subtile

Mange episoder er asymptomatiske og oppdages ved blodprøver. Ved klinisk manifestasjon:

• Redusert urinproduksjon (oliguri)
• Vektøkning >2 kg/24 timer (væske-retensjon)
• Smerte/ømhet over transplantasjonens side (nedre bukmage/flanke)
• Feber >38°C
• Influensa-lignende: tretthet, hodepine, frysninger, kvalme
• Hypertensjon (nyre regulerer blodtrykk)
• Økning av kreatinin (blodprøve) – hovedindikator

Typer avvisning

• Akutt cellulær avvisning (ACR): T-celler mediert. Dager–uker post-transplant. Ofte reversibel.
• Akutt antistoff-mediert avvisning (AMR): Antistoffer mot HLA. Alvorligere, kan gi kronisk skade.
• Kronisk avvisning (CAN): Gradvis funksjonstap over måneder/år, fibrose. Vanskeligere å behandle.

Diagnostikk

1. Serum-kreatinin (trend over tid).
2. Donor-spesifikke antistoffer (DSA) i blod.
3. Doppler-ultralyd: vaskulær resistans, strøm.
4. Nyrebiopsi (gullstandard): Banff-klassifisering for type/grad avvisning.

Behandling

• ACR: Høy-dosis metylprednisolon IV (pulsbehandling 3–5 dager), evt. antitymoglobulin (ATG) ved steroidresistent/alvorlig.
• AMR: Plasmaférèse, IVIG, rituximab, bortezomib, eculizumab (komplementhemmer).
• Justering av oppholdsimmunsuppressjon (mål-nivåer tacrolimus/ciclosporin).
• Tett oppfølging med blodprøver 2–3 ganger/uke i starten.

Prognose

Tidlig oppdaget og behandlet akutt avvisning gir ofte full gjenopprettelse av nyrefunksjon. Gjentatte/behandlingsresistente episoder øker risiko for kronisk avvisning og transplantattap. Livslang adhensjon til medikamenter og kontroller er avgjørende.