Transplantatavstøtning: Hvorfor immunsystemet angriper fremmede vev

Transplantatavstøtning er immunsystemets reaksjon mot donorvev som har andre HLA-antigener (human leukocyte antigens) enn mottaker. Kun enevieg tvillinger har identiske HLA-profiler – alle andre trenger immunundertrykkende medisiner livslang.

HLA-systemet

HLA-antigener finnes på nesten alle celler, mest på hvite blodlegemer. Tre hovedgrupper: HLA-A, -B, -DR. Hver person arver halvparten fra mor, halvparten fra far. Pårørende er derfor beste potensielle givere.

Typer transplantater og avstøtningsrisiko

• Autograft: Egen vev (hudtransplantat) – ingen avstøtning.
• Allograft: Fra annen person (levende/død) – risiko for avstøtning.
• Hornhinnentransplantat: Lav risiko – hornhinne har ingen blodtilførsel, ingen immunceller når vevet.

Matching og forebygging

Før transplantasjon: HLA-typering + blodtype (ABO) matching. Immunundertrykkende medisiner (tacrolimus, mycophenolat, prednisolon m.fl.) starter perioperativt og fortsetter livslang.

Kliniske tegn på avstøtning

Ofte insidiøse: transplantatet fungerer dårligere (f.eks. stigende kreatinin ved nyre), pasienten føler seg dårlig. Feber/smerte/hevelse er sjeldne. Diagnose: biopsi av transplantatet.

Behandling av akutt avstøtning

Økt immunundertrykking (høy-dose steroidpulser, antitymoglobulin). Kronisk avstøtning er vanskeligere å behandle og fører til gradvis transplantatsvikt.