Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Typer hårtap (alopeci): Fra areata til androgenetisk

Typer hårtap (alopeci): Fra areata til androgenetisk

Hva er alopeci?

Alopeci er det medisinske uttrykket for hårtap. Det kan være lokalisert eller diffus, midlertidig eller permanent, skjærende (fibroserende) eller ikke-skjærende. Hovedtypene er:

1. Alopecia areata (plettet hårtap)

  • Autoimmun: T-celler angriper hårfolikler i anagen-fase.
  • Klinikk: Runde/oval, glatte, hårfrie plekter på hode, skjegg, øyenbryn, kropp. «Udårlige hår» (exclamation mark hairs) periferikt.
  • Varianter: Totalis (hele hode), Universalis (hele kroppen), Ophiasis (bånd langs naken/øre).
  • Forløp: Uforutsigbart. 30–50% spontan repigmentering innen 1 år, men ofte residiv. Alvorligere former (totalis/universalis) har dårligere prognose.
  • Behandling: Topiske/intralesjonale steroid, topical immunterapi (DPCP, SADBE), JAK-hæmmere (baricitinib, ritlecitinib – nyere, lovende), minoxidil som adjuvans.

2. Androgenetisk alopeci (mannlig/kvinnelig mønsterhårtap)

  • Mest vanlig form (50% av menn >50 år, 40% av kvinner >70 år).
  • Genetisk disposition + androgen sensitivitet (DHT binder til reseptor i folikkel → miniaturisering).
  • Menn: Recederende hårgrense (tempel) + tynding vertex → «M»-form → eventuelt hesteskok (Hamilton-Norwood skala).
  • Kvinner: Diffus tynding sentralt/parietalt, intakt frontallinje (Ludwig skala). Sjelden total skallethet.
  • Behandling: Minoxidil (topisk/oral), finasterid (menn), dutasterid (menn), antiandrogener (spironolakton, cyproteron – kvinner), LLLT (lavnivålaser), PRP, hårtransplantasjon.

3. Traksjonsalopeci

  • Mekanisk: Langvarig trekk på hår (trange tæer, cornrows, extensions, vev, turbane).
  • Vanligst ved frisyrer med kronisk trekk (afrikansk/afroamerikansk befolkning, sikher, ballerinaer).
  • Tidlig: Reversibelt ved endret frisyr. Senere: Fibrose, permanent folikkdestruksjon → skjærende alopeci.
  • Behandling: Fjern trekkende frisyr, minoxidil, evt. transplantasjon ved permanent skade.

4. Telogen effluvium (TE)

  • Diffus, akutt hårtap 2–3 mnd etter utløser (fødsel, stress, feber, kirurgi, jernmangel, skildpadde, medikamenter, kostholdsendring).
  • Overgang av folikler fra anagen → telogen → synkront utfall.
  • Selvbegrensende (6–9 mnd), men kan bli kronisk (CTE) ved vedvarende utløser.
  • Behandling: Identifiser og behandle årsak, jern/ferritin substitusjon, minoxidil kan akselerere repigmentering.

5. Skjærende (cicatriciell) alopeci

  • Permanent folikkdestruksjon → fibrose. Klinisk: Forsvunnet folikkulære åpninger, skinnende hud, perifollikulær erytem/skjelett (aktivitet).
  • Typer: Lichen planopilaris (LPP), frontalfibroserende alopeci (FFA – postmenopausale kvinner), discoid lupus, folliculitis decalvans, sentral sentrifugal cicatriciell alopeci (CCCA).
  • Behandling: Antiinflammatorisk (steroid, hydroxychloroquin, doxycyclin, JAK-hæmmere, mycophenolat) for å stoppe progresjon. Transplantasjon kun i brent ut fase.

Diagnostisk tilnærming

  1. Anamnese (debut, progresjon, medisiner, familiedisponering, kosmetikk, stress).
  2. Klinisk undersøkelse (mønster, skjelett, rødme, folikkulære åpninger).
  3. Dermatoskopi (trichoskopi): Nøkkelverktøy – viser gule prikker (sebum), svarte prikker, udårlige hår, vellus hår, perifollikulære tegn.
  4. Pull-test, plukktest.
  5. Blodprøver: Jern/ferritin, TSH, zink, vitamin D, B12, hormonstatus (ved mistanke om androgen ekcess).
  6. Biopsi (4 mm punch) ved usikkerhet, spesielt mistanke om skjærende alopeci.

Psykososialt aspekt

Hårtap gir ofte betydelig psykologisk belastning (lavt selvesteem, angst, depresjon). Åpen dialog, pasientorganisasjoner (f.eks. NHF i Norge), og psykologisk støtte er viktige deler av håndteringen.