Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Akustikusneurinom (vestibulær schwannom): Sympomer, diagnostikk og behandling

Akustikusneurinom (vestibulær schwannom): Sympomer, diagnostikk og behandling

Hva er et akustikusneurinom?

Akustikusneurinom (vestibulær schwannom) er en godartet, langsomt voksende tumor som oppstår fra Schwann-celler som omhüller vestibulærnerven (nervus vestibularis) – ofte i den overste delen (n. vestibularis superior). Det utgjør ~8 % av alle intrakranielle tumorer, hyppigst 40–60 år, kvinner > menn. Bilaterale = nevrofibromatose type 2 (NF2).

Symptomer (ofte insidiøs debut)

  • Hørselstap (95 %): Sensorineuralt, ofte asymetrisk, progresivt. Først hyppige frekvenser (taleforståelse i støy). Kan være plutselig (vaskulær kompromis).
  • Tinnitus (70–80 %): Enøret, ofte høyfrekvent piping/sus. Kan være det første symptomet.
  • Svimmelhet / balanseforstyrrelser (50 %): Ofte subtil (ustabilitet, ikke roterende svimmelhet) pga. langsom tilpasning (kompensasjon). Akutt vestibulær svikt ved rask vekst / blødning i tumor (sjelden).
  • Store tumører (>2,5–3 cm): Trykk på hjerne stamme / andre kraniale nerver:
    • N. trigeminus (V): Ansiktssmerte, hypoestesi, kornealrefleks tap.
    • N. facialis (VII): Ansiktsparese (sjelden før kirurgi).
    • Hydrocephalus (obstruktiv) → hodepine, kvalme, forvirring, papilledem.
    • Liten hjernenerv (IX, X, XI, XII) – svelging, stemme, skulder.

Diagnostikk

  1. MRI hjerne med kontrast (gyllen standard): Viser tumor i CPA (cerebellopontin vinkel), «ice-cream cone» form, intens homogen forsterkning. Sensitivitet ~100 % for >2 mm.
  2. Audiometri (PTA, taleaudiometri, BERA): Dokumenterer hørselstap, retrokokleært mønster (rol-off).
  3. Vestibulærtest (VNG, vHIT, VEMP, kalorikk): Viser nedsatt vestibulær funksjon ipsilateralt.
  4. CT (uten kontrast): Viser benforstoring av porus acusticus / meatus acusticus internus (hvis MRI kontraindikert).

Behandlingsalternativer (individualisert)

Opfølging

  • MR hvert 6–12 mnd første år, så årlig (observasjon/strålekirurgi).
  • Audiometri årlig.
  • Ved recidiv / resttumor: re-irradiering, re-operasjon, observasjon.

Pasientinformasjon

  • Godartet, men kan vokse og gi alvorlige nevrologiske deficit.
  • Behandlingsvalg basert på tumorstørrelse, hørsel, alder, helse, pasientpreferanse.
  • Multidisiplinært team (nevrokirurg, ørelege, radiolog, audiolog, fysioterapeut) gir best beslutningsunderlag.

AlternativIndikasjonKontrollrate / Hørselbevaring
Observasjon («Wait-and-scan»)Liten tumor (<1,5–2 cm), ingen/lav progresjon, eldre pasient, dårlig somatisk status, eneste hørende øre.Kontrollrate >90 %. Hørsel tap ~50 % på 5–10 år (naturlig vekst).
Stereotaktisk strålekirurgi (Gamma Knife, CyberKnife, Linac)Tumor 1–3 cm, pasient vil unngå kirurgi, god hørsel å bevare.Kontrollrate 90–95 %. Hørselbevaring (serviceable) 50–70 % ved 5 år (bedre ved liten tumor, lav dose til cochlea).
Mikrokirurgisk reseksjonStor tumor (>3 cm), hydrocephalus, brainstem kompresjon, pasient ønske kurativ fjerning, ung pasient.Total reseksjon ~90–95 %. Hørselbevaring (hearing preservation approaches: middle fossa, retrosigmoid) 30–60 % (avh. tumorstørrelse, preop hørsel). Ansiktsnervfunksjon bevares >90 % (House-Brackmann I–II).