Tardiv dyskinesi: Ufrivillige bevegelser ved langvarig nevroleptikabruk

Hva er tardiv dyskinesi (TD)?

En nevrologisk bivirkning ved langvarig bruk av nevroleptika (antipsykotika, spesielt 1. generasjon). Karakterisert av stereotype, ufrivillige bevegelser. Risiko øker med dosis, varighet, alder, diabetes, kvinnekjønn.

Typiske symptomer (ofte ansikt/mund/hender)

• Munnbevegelser: Puttete leppер, tyggemovasjoner, tungbevegelser (flyvende flue).
• Ansiktsgrimaser.
• Hånd/fingerbevegelser: «Pille-rulling», piano-spillende bevegelser.
• Armer/ben/trunk: Koreoatetotiske bevegelser (vridende, dansende).
• Vokaliserings-tics (hust, pisk).

Symptomene forsvinner ofte under søvn, forverres ved stress. Kan påvirke tale og finkomotorikk (skriving).

Differensialdiagnose

Skilles fra Parkinsonisme (hypokinetisk, hviletremer), akut dystoni (tidlig), akatisi (indre uro). TD debuterer typisk etter måneder–år.

Forebygging og håndtering

• Unngå unødvendig langvarig/høy dose nevroleptika – bruk laveste effektive dose.
• Regelmessig screening (AIMS-skala) hvert 6–12 mnd.
• Ved mistanke om TD: Reduser dose, bytt til atypisk antipsykotikum (lavere risiko), vurder vesikulær monoamintransportør-2 (VMAT2) hæmmere (valbenazin, deutetrabenazin) – godkjent for TD.
• Plutselig avsetting kan forverre – tapre ned.

Tidlig oppdagelse gir best mulighet for reversibilitet.