Guillain-Barré syndrom: Symptomer, forløp og behandling
Guillain-Barré syndrom (GBS) er en akutt autoimmun polyneuropati hvor immunsystemet angriper perifer nerveres myelin (isolering). Det ofte følger en infeksjon (Campylobacter, influensa, EBV, Zika) og utvikler seg over dager til uker.
Typisk symptomforløp
- Prodromal fase: Feber, hodepine, muskelsmerter, oppkast (1–2 uker etter infeksjon)
- Progrediens fase (dager–4 uker): Symmetrisk prikking/nummenhet i føtter/hender → spre seg proximal (oppover ben/armer) → progresivt svakhet → kan gå over i lammelse
- Platofase: Stabilisering (1–4 uker)
- Restitusjonsfase: Måneder til år – nervene remyeliniseres/akser regenererer (1 mm/dag)
- Mild: Går uavhengig, lett prikking/svakhet
- Moderat: Trenger hjelpemidler (krukke, rollator)
- Alvorlig: Rullestolbundet, respiratøravhengig (ca. 20–30 % trenger ventilatorstøtte)
- Dødelighet: 3–7 % selv med intensivbehandling
- Klinisk: akutt/subakutt, symmetrisk, arefleksi, progresivt
- Ryggmargsvæske: albuminocytologisk dissosiasjon (høyt protein, normale celler) – typisk fra uke 1–2
- Nerveledningshastighet: demyeliniserende mønster
- Antistoffer (anti-GM1, GD1a, GQ1b) – støtter diagnose, spesielt ved Miller Fisher-variant (oftalmoplegi, ataksi, arefleksi)
- IVIG (intravenøst immunglobulin): 2 g/kg over 5 dager – førstevalg
- Plasmaferese: 5 utvekslinger over 10–14 dager – like effektiv, men mer invasiv
- Støttende pleie: Overvåking av respirasjon, hjerterytme, blodtrykk, tromboseprofylaxe, ernæring, smerter, psykiatrisk støtte
- Rehabilitering: Startes så tidlig som mulig – fysio, ergo, talepatolog
Alvorlighetsgrad
Diagnose
Behandling – tidlig start er kritisk
Ca. 60–80 % oppnår god/gjenopprettet funksjon etter 1 år. 5–15 % har varige funksjonsnedsettelser. Kronisk variant (CIDP) krever langvarig immunmodulering.
Tidligere:Akutt ryggmargsskade: Typer, alvorlighetsgrad og hva det betyr for funksjon
Neste:Anorcki: Født uten testikler – årsaker, konsekvenser og behandling
