Nevroblastom hos barn: En kreft som starter i nervvev – symptomer, diagnose og behandling
Nevroblastom er den vanligste faste tumoren hos barn < 1 år, og den tredje vanligste barnkreften totalt (etter leukemi og hjernesvulster). Den oppstår fra nevroblaster – umodne nerveceller i sympatisk nervesystem (binyrebark, paraganglia langs ryggsøylene, brystkasse, hals, bekk).
Årsak – genetikk driver veksten
- Sporadisk (98–99 %): Somatiske mutasjoner i tumoren. Viktigst: MYCN-amplifisering (20–25 % av tilfeller) = aggressiv, dårlig prognose.
- Arvelig (1–2 %): Germline mutasjoner i *ALK*, *PHOX2B* – ofte multippel, tidligere debut, familieklynge.
- Assosierte syndromer: Neurofibromatose type 1, Beckwith-Wiedemann, Kostmann-syndrom.
Klinisk presentasjon – avhengig av lokalisering og metastaser
| Primærtumorslokalisering | Typiske symptomer |
|---|---|
| Buk (binyre / retroperitoneum) – 65 % | Palperbar masse, bukumfangstøkning, smerte, forstoppelse, urinveisobstruksjon |
| Thorakal (posterior mediastinum) – 20 % | Hoste, dyspné, Horner-syndrom (ptose, miosis, enoftalmus), skolios |
| Hals / bekk | Halsmasse, urin-/tarmavføringssvikt |
- Metastaser (50–60 % ved diagnose): Beinmarg (nyrebiopsi), bein (skintigrafi/¹⁸F-FDG PET-CT), lymfeknuter, lever, hud (blåknuter «blueberry muffin»), orbita (proptose, periorbitalt ødem).
- Paraneoplastiske: Opsoklonus-myoklonus-ataxi syndrom (OMS) – «dansende øyne», ataksi, myoklonus (immunmediat). Vattenyting (VIP-sekresjon) → diaré, hypokalemi.
Diagnostikk og stadiefastsetting (INRGSS / INSS)
- Urin: VMA (vanillylmandel syre) / HVA (homovanillinsyre) – forhøyet ved > 90 %.
- Bilde: MR buk/beckn (primærtumor), MIBG-skjold (¹²³I-metaiodobensylguanidin) – spesifikt for nevroblastom, PET-CT (¹⁸F-FDG / ¹⁸F-DOPA).
- Beinmargaspirat/biopsi (bilateralt) – påviser infiltrasjon.
- Tumorbiopsi: Histologi (Shimada-klassifisering), MYCN-status, 1p/11q/17q-status, ploidy.
Risikostratifisering og behandling (COG / SIOPEN / NBL protokoller)
| Risikogruppe | Kriterier (forenklet) | Behandling |
|---|---|---|
| Lav risiko | Stadie L1/L2, ingen MYCN-amp, favorabel histologi, < 18 mnd | Kirurgi alene (ofte full reseaksjon) → observasjon. Eksellens overlevelse > 95 %. |
| Intermediær risiko | Stadie L2/M, ingen MYCN-amp, ugunstig histologi / eldre | Kirurgi + moderat kjemoterapi (4–8 sykluser: cisplatin/etoposid, karboplatin/etoposid, siklofosfamid/doxorubicin). |
| Høy risiko | Stadie M (metastaser) > 18 mnd, ELLER MYCN-amp uavhengig av stadie | Intensiv induksjonskjemo (5–6 sykluser) → autolog stamcelletransplantasjon (høy-dose melphalan) → stråleterapi primærtumor + metastaser → immunterapi (anti-GD2 antistoff dinutuximab + IL-2/GM-CSF) + 13-cis-retinsyre (differentiering). 5-års OS ~ 50 %. |
Oppfølging
Tett i første 2–3 år (MR, MIBG, urin VMA/HVA, blodkontroller), så årlig til 10 år, deretter livslang (sensekveler: hørselstap fra cisplatin, fertiltetsreduksjon, sekundær kreft, kardiomyopati fra antracykliner, endokrine forstyrrelser).
Håp i fremtiden
Nye terapier: CAR-T-celler mot GD2, ALK-hæmmere (lorlatinib, crizotinib) ved ALK-mutert, nyere immunterapi-kombinasjoner. Målet: øke overlevelse *og* redusere sensekveler.
Tidligere:Restenose etter angioplasti: Hvorfor arterien lukker seg igjen – og hva vi kan gjøre
Neste:Hva gjør en kvitnes? Oppgaver, myndighet og forskjeller mellom land
