Årsaker til mental retardering (utviklingshemming) hos barn: Genetikk, miljø, traume, sykdom

Intellektuell funksjonshemming (tidligere «mental retardering», nå foretrukket term: intellektuell utviklingsforstyrrelse) defineres som signifikant nedsatt intellektuell funksjon (IQ < 70) og tilpasningsevne debuterende før 18 år. Årsakene er mangfoldige og ofte kombinerte.

Prenatale faktorer (før fødsel)

• Genetiske: kromosomavvik (Downs syndrom trisomi 21, skjør X, Patau, Edwards), enkeltgenmutasjoner (Rett, tuberøs sklerose)
• Teratogene: alkohol (FASD – hyppigst forebyggbare årsak), rusmidler, visse medisiner (valproat, thalidomid), infeksjoner (TORCH: toxoplasmose, rubella, CMV, herpes)
• Ernæring: folatmangel (nevrorørsdefekter), jodmangel (kretinisme), alvorlig undernæring
• Placenta/foster: preeklampsi, IUGR, fosterblødning

Perinatale faktorer (ved fødsel)

• Tidlig fødsel (prematuritet < 32 uke, lav fødselsvekt) – hjerneblødning, PVL
• Asfyksi (iltmangel) – HIE (hypoksisk-iskemisk encefalopati)
• Traumatisk fødsel (suggekop, tang, skulderforlegning)
• Nyfødtikterus (kernikterus ved ustyrket bilirubin)

Postnatale faktorer (etter fødsel)

• Hodeskade (ulykke, misbruk – shaken baby syndrome)
• Nær-drukning (hypoksi)
• Infeksjoner: hjernehinnebetennelse, encefalitt, tuberkulose, malaria
• Giftstoffer: bly, kvikksølv, pesticider
• Alvorlig undernæring, forsømelse, mangel på stimulering
• Epilepsi (ukontrollert, epileptisk encefalopati)

Utklarte tilfeller

Ca. 30–50 % har ingen identifiserbar årsak etter grundig utredning (genetisk panel, MR, metabolsk screening). Forskning på nye gener fortsetter.

Tidlig innsats betyr alt

Tidlig stimulering, spesialpedagogikk, terapi (fysio, ergo, logo), medisinsk behandling av komorbiditet, familiestøtte – maksimerer potensialet og livskvalitet. Diagnose gir rettigheter og tilgang til hjelp.