Trichotillomani hos barn: Hårtrekking – årsak, utfall og hjelp

Trichotillomani er en impulskontrollforstyrrelse hvor barnet trekker ut eget hår (hodeskinn, øyenbryn, vipper) til synlig hårtap. Det er ikke en vane man bare «slutter med» – det er en diagnosestilt tilstand (ICD-10: F63.3, DSM-5: Obsessive-Compulsive and Related Disorders).

Utvikling og utløsere

• Spedbarn (0–2 år): Ofte selvberoligelse ved amming/sovn. Repetitiv, rogivende.
• Småbarn (2–4 år): Vanen etableres. Kan brukes for å provoere foreldre under raseri.
• Skolealder: Ofre skjuler det (vipper/øyenbryn). Ofte knyttet til angst, stress, perfeksjonisme, eller nevrologisk (tics, OCD-overlapp).
• Tenåringer: Kan bli kronisk. Skam, sosial isolasjon, lav selvverdi. Ofte komorbiditet med OCD, angst, depresjon.

Behandling – tidlig innsats virker best

Små barn: Habit Reversal Training (HRT) tilpasset alder: erstatt handling (f.eks. bløtt dyr, stressball), kort hårklipp, lue, positiv verftetting. Unngå oppmerksomhet rundt selve trekket.

Skolealder/tenåringer: Kognitiv atferdsterapi (CBT) med HRT-komponenter. Identifisere utløsere (følelser, situasjoner), lære alternativ håndtering. SSRI (selektive serotonin-reuptake-hæmmere) kan vurderes ved komorbid angst/OCD – alltid av spesialist.

Familie: Veiledning til foreldre: ikke straff, ikke «bare slutt», men støtte, forståelse, hjelp til å oppdage mønstre.

Når søke hjelp?

Synlig hårtap, sår på hodeskinn, infeksjon, psykisk belastelse, sosial unnvikelse, påvirket skolefunksjon. Barnelege → henvisning til BUP/psykolog.

Utfall

Mange barn vokser ut av det ved pubertet. Ved varighet >1 år og debut etter 12 år øker risiko for kronisk forløp. Tidlig CBT gir best prognose.