Hva er en cerebral meningeom?

Cerebralt meningeom – godartet hjernetumor fra hjernehinnene

Meningeom er den vanligste primære hjernetumoren hos voksne (~30–35 % av alle primære intrakranielle tumorer). Den oppstår fra araknoideaceller (meningotheelceller) i hjernehinnene (dura mater), ikke fra hjernevev selv. Overveiende godartet (WHO grad 1), men kan være atypisk (grad 2) eller anaplastisk/malign (grad 3).

Epidemiologi og risikofaktorer

• Kvinner : Menn = 2–3 : 1 (hormonell påvirkning – progesteron/østrogen reseptorer).
• Toppincidens 50–70 år.
• Ioniserende stråling (barndomstrålebehandling) – sterkest miljøfaktor.
• Neurofibromatose type 2 (NF2) – multippel meningeom, vestibularis schwannom.
• Obesitas, hormonterapi (kontroversielt).

Lokalisering og symptomer

Lokalisering	Typiske symptomer
Konveksitetsmeningeom (parietalt/frontalt)	Epilepsi (fokal), motoriske/sensoriske defisitter, kognitive endringer, personlighetsendring.
Falx / parasagittalt	Paraparese (ben), urinære symptomer, epilepsi.
Sfenoidvinge (sfenoidvinge)	Proptose, synsfeltdefekt, kraniale nervpareser (II, III, IV, V1, V2), kaskadende atrofisk forandringer.
Olfaktorisk groove / planum sphenoidale	Anosmi, visuell forverring (optisk nerv / kiasma kompresjon).
Tentorium / posterior fossa	Hodepine, ataksi, kraniale nervpareser (V, VII, VIII), hydrocephalus.
Ryggmarg (spinalt meningeom)	Radikulopati, myelopati, smerte, sensorisk tap, sfinkterforstyrrelse.

Diagnostikk

• MR hjernen med kontrast (Gadolinium): Gold standard. Viser «dural tail» (durale festepunkt), homogen forbedring, bred base mot dura, benhyperostose, edema i underliggende hjerne.
• CT (med kontrast): Viser kalkifiseringer (psammomkroppar), benhyperostose, beninvasjon – viktig for kirurgisk planlegging.
• Angiografi / MR-angiografi: Vaskulærisasjon (eksterne karotisgrenner – meningea artery) – preop embolisasjon mulig.
• Biopsi: Selten nødvendig før kirurgi (bilde typisk). Gjennes ved reseksjon for WHO-grading.

Behandling

• Observasjon («watch and wait»): Små (< 3 cm), asymptomatiske, eldre pasienter, medisinsk høyt risiko. MR-kontroll 3–6 mnd, så årlig. Vekst > 2 mm/år → vurder behandling.
• Mikrokirurgisk reseksjon: Gold standard for symptomatiske / voksende. Mål: Simpson Grade I (total fjernelse av tumor + dura + beninvolvering) – lavest rekurrens (~9 % 10 år). Grad II–IV → høyere rekurrens.
• Stråleterapi (SRS / FSRT / konvensjonell):
  • Stereotaktisk radiokirurgi (Gamma Knife, Linac) – små/medium (< 3 cm), definerte kanter, kritiske strukturer nær.
  • Fraksjonert strålebehandling – større, uregelmessige, nær optisk nerv/kiasma.
  • Adjuvant ved atypisk/anaplastisk (grad 2/3) eller ufullstendig reseksjon.
• Systemisk terapi: Ingen standard. Hydroxyurea, VEGF-hæmmere (bevacizumab), PDGFR-hæmmere (imatinib), mTOR-hæmmere (everolimus) – under kliniske studier for rekurrerende / inoperable.

Prognose og oppfølging

• WHO grad 1: 10-års PFS (progression-free survival) ~80–90 % ved Simpson I, ~50–60 % ved Simpson IV.
• WHO grad 2: 10-års PFS ~50–60 %.
• WHO grad 3: Median overlevelse ~2–3 år.
• Livslang MR-oppfølging (årlig 3–5 år, så hver 2–3 år) – sen rekurrens forekommer.
• Kvalitetliv: Ofte god etter reseksjon, men kognitive/epilepsi-sekvenser kan persistere.