Hva er en cerebrovaskulær vaskospasme? – Årsaker, typer og betydning

En cerebrovaskulær vaskospasme (cerebral vasospasme) er en patologisk innsnevring av hjernearterier som reduserer blodstrømmen. Den oppstår som følge av sammentrekking av karveggens glatte muskulatur.

Hovedårsak: Subaraknoidalblødning (SAH)

Mest vanlig etter revnet hjerneaneurysme (ca. 30–70 % av SAH-pasienter utvikler vaskospasme). Blodet i subaraknoidalrommet trigget en inflammatorisk reaksjon som forårsaker artsammenntrekking. Kan også oppstå etter traumatisk hodeskade med SAH, eller ved vaskulære malformasjoner (AVM).

Hvorfor store arterier?

Store hjernearterier har tykkere glattmuskellag enn mindre kar (arterioler, kapillærer), noe som gjør dem mer utsatt for betydelig innsnevring.

Lokalisering

Ofst i Willis' sirkel (arteriell ring ved hjernebasis) og hovedgrenene (A. cerebri media, anterior, posterior). Ytre corticale arterier kan også påvirkes.

Klassifisering (tre typer)

1. Subangiografisk: Innsnevring ikke synlig på angiografi, pasienten kan være asymptomatisk.
2. Angiografisk: Vist på angiografi, med eller uten symptomer.
3. Klinisk: Tydelige nevrologiske symptomer (parese, talelidelse, bevissthetsforvirring) uavhengig av angiografifunn.

Behandling

Fokus på forebygging og behandling av SAH. Nimodipin (kalciumkanalblokker) gives profylaktisk. Ved symptomatisk vaskospasme: hypertensiv terapi (indusert hypertension), hemodilusjon, eller endovaskulær ballongangioplasti/intraarteriell vasodilatator-injeksjon.