Cerebral venøs sinustrombose (CVST): En sjelden, alvorlig hjerneblodpropp

CVST er en blodpropp i de venøse bihulene (sinusvene) som drenerer hjernen. Proppen hindrer utflyt, øker intrakranielt trykk og kan føre til venøst infarkt (hjerneslag) med nevrologiske utfall. Selv om sjeldnere enn arteriell slag, er CVST en viktig differensialdiagnose ved hodepine hos unge, spesielt kvinner.

Risikofaktorer

• Orale kontraseptiva (p-piller) og graviditet/etterfødselsperiode.
• Infeksjoner: øre-/bihulebetennelse (stafylokokker), mastoiditt.
• Traume / nevrokirurgi.
• Systemiske sykdommer: SLE, nefrotisk syndrom, inflammatorisk tarm sykdom.
• Trombofili: Protein C/S-mangel, faktor V Leiden, antifosfolipid syndrom.
• Kreft, dehydrering, høye høyder.

Symptomer

Ofte subakutt: hodepine (90 %), anfall, fokal nevrologisk symptomer (hemiparese, afasi), synsforstyrrelser (papilledem), forvirring, bevissthetssvekkelse. Blødning i infarktområde er vanlig.

Diagnostikk

MR-venografi (MRV) er gullstandard – viser trombose og venøst infarkt. CT-venografi er alternativ. D-dimer kan være forhøyet, men er uspesifikt. Lumbarpunktion viser ofte forhøyet trykk.

Behandling

1. Medisinsk stabilisering: hodehevning 30°, anfallskontroll (fosfenytoin, valproat).
2. Antikoagulasjon: LMVH (enoxaparin) eller heparinfusjon – selv ved blødning (evidensbasert).
3. Trombolyse (lokal/systemisk) ved alvorlig tilstand / progresjon.
4. Dekompresjon kirurgi (kraniektomi) ved livstruende intrakranielt trykk.

Langvarig antikoagulasjon (3–6 mnd eller livslang ved trombofili). Multidisciplinært team (nevrolog, nevrokirurg, hematolog) er essensielt.