Meningeom: Godartet hjernesvulst – symtommer og behandling

Hva er et meningeom?

Meningeom er en svulst som oppstår fra hjernehinnene (meningene), de membranene som omgir hjernen og ryggmarven. De aller fleste (80–90 %) er godartede (WHO grad 1), noen atypiske (grad 2) og færre maligne (grad 3). De vokser sakte og infiltrerer ikke hjernvev, men kan trykke på viktige strukturer.

Hvem rammes?

• Kvinner 2–3 ganger oftere enn menn (hormonell påvirkning).
• Typisk debut 50–70 år.
• Økt risiko ved tidligere stråleterapi mot hode/hals, neurofibromatose type 2.

Symptomer (avhengig av lokalisering og størrelse)

• Hodepine (progresiv, morgenverre)
• Anfall (epilepsi) – hyppigst symptom ved supratentorielle meningeomer
• Nevrologiske utfall: Lammelse, sensibilitetsforstyrrelser, talelidelser, synsforstyrrelser
• Kognitive endringer, personlighetsforandring
• Mange små meningeomer er asymptomatiske og oppdaget tilfeldig.

Diagnostikk

• MRI hjerne med kontrast: Guldstandard. Viser "dural tail" (hinneskjert forlengelse), homogen kontrastopptak, benreaksjon (hyperostose).
• CT: Viser benforandringer, kalkifikasjoner (psammomkroppar).

Behandlingsstrategier

1. Observasjon ("watch and wait"): Små, asymptomatiske svulster – jevnlig MRI-kontroll (6–12 mnd).
2. Kirurgi (reseksjon): Hovedbehandling ved symptomatiske eller voksende svulster. Mål: Simpsons grad 1 (totalfjerning med dura og ben). Risiko: Nevrologiske utfall, CSF-lekkasje, infeksjon.
3. Stråleterapi: Stereotaktisk radiosurgery (Gamma Knife, CyberKnife) ved restsvulst, residiv, inoperable lokalisering, eldre/fragile pasienter. Fraksjonert stråleterapi ved atypiske/maligne varianter.

Oppfølging

Livslang MRI-overvåkning (typisk hvert 1–2 år de første 5–10 årene). Residivrisiko: ~10–20 % ved totalfjerning (grad 1), høyere ved restsvulst eller høyere grad.