Elektromyografi (EMG): Undersøkelse av muskler og nerver

Hva er EMG?

Elektromyografi (EMG) er en nevrofysiologisk undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i skjelettmuskler i hvile og under kontraksjon. Ofte kombinert med **nervledningsstudier (NCS)** for å vurdere både muskel- og nervfunksjon.

Hvordan utføres undersøkelsen?

• Nål-EMG: En tynn nåleelektrode innføres i muskelen. Registrerer spontan aktivitet (hvile) og motoriske enhetspotensialer (kontraksjon).
• Nervledning (NCS): Overflatelikse elektroder stimulerer nerven elektrisk og registrerer svaret (hastighet, amplitud, latens) over en kjent avstand.

Varighet: 30–90 minutter. Ubehaglig (stikk, kilefølelse), men sjelden smertefullt. Ingen spesial forberedelse, unngå salve/lokjon på huden samme dag.

Hva diagnostiseres?

Kategori	Eksempler
Muskelsykdommer	Muskeldystrofier, myositider, metaboliske myopatier
Nerveskader (perifer nevropati)	Carpal tunnel syndrom, ulnaris nevropati, diabetisk nevropati, Guillain-Barré
Motornevron-sykdommer	ALS (amyotrof lateral sklerose), spinal muskelatrofi
Nevromuskulære overgangsforstyrrelser	Myasthenia gravis, Lambert-Eaton syndrom
Ryggmarg/nerverot-skader	Radikulopati (f.eks. iskias forårsaket av prolaps)

Tolkning av funn

• Denervering: Fibrillasjoner, positiv skarpe bølger, store polyfasiske motoriske enhetspotensialer (kronisk denervering/reinnervering).
• Myopati: Korte, lave, polyfasiske potensialer, normal nervledning.
• Demyeliniserende nevropati: Redusert nervledningshastighet, forlengd latens, temporær dispersjon.
• Aksoniell nevropati: Redusert amplitud, relativt normal hastighet.

Risiko og bivirkninger

Minimale. Små blåmerker, midlertidig muskelømthet. Svært liten risiko for infeksjon eller nerveskade. Ingen stråling.