Ankelstressfraktur: Årsaker, symptomer, behandling og forebygging

En ankelstressfraktur er en liten hårsprøyte i fibula eller tibia nær foten, forårsaket av gentatte belastninger over tid – ikke av en enkel trauma. Vanlig hos idrettsutøvere og nybegynnere som øker trening for raskt.

Årsaker

• Overtrening / for rask økning av treningvolum
• Svake muskler som ikke absorberer støt (beinet tar all belastning)
• Undermessig benmasser (osteoporose, lav kalcium/D-vitamin)
• Aktiviteter med mye hopp/løp/dans/sykling

Symptomer

• Smerte ved belastning (gå, løp), lett ved hvile
• Hevelse, mulig blåmerke
• Ømhet ved palpasjon over frakturlokalisasjon

Symptomer kan lignes ankelforknykelse – men går ikke over med hvile alene.

Diagnostikk

Klinisk undersøkelse + bildeundersøkelse (røntgen viser ikke alltid tidlige stressfrakturer; MR/bein-scintigrafi mer sensitive).

Behandling

• Kjerne: Relativ hvile 6–8 uker (ingen smerteutløsende belastning)
• Immobilisering: Gips/skinn/ankelstøtte ved behov
• Gradvis gjenopptrening: Syklegang/svømming først, så gå, så løp
• Kirurgi: Selvfølgelig (skru/plate) ved ustabile frakturer eller uheling

Forebygging

• Progressiv treningstilvekst (10%-regelen per uke)
• Riktig sko med god støtdemping
• Styrketrening for benmuskulatur
• Tilstrekkelig kalcium, D-vitamin, energiinntak
• Behandle osteoporose/undermessig benmasser

Tidig diagnose og respekt for helingstid forhindrer alvorligere frakturer.