Idrettsbrudd (atletisk pubalgi): Årsaker, symptomer og rehabilitering

«Idrettsbrudd» (sports hernia, athletic pubalgia) er et vilkårlig navn for en smertelig tilstand i lyske/undermagsregionen hos idrettsutøvere, preget av smerte ved aktivitet uten palperbar hernia. Det er ingen sann brokk (ingen tarmlomme), men en svekkelse/skade i myke vevsforankringer i lyskekanalen.

Anatomi og patomekanikk

Lyskekanalen (canalis inguinalis) er en svækning i bukveggen. Ved idrettsbrudd skjer mikroskader/overbelastning av:

• Posterior lyskekanalvegg (transversalis fascia, conjoined tendon – felles sene for m. obliquus internus og m. transversus abdominis).
• Forankring av m. rectus abdominis og m. adductor longus på pubis (pubisk ben).
• Ilioinguinalis/iliohypogastricus/genitofemoralis nerver (nervinfengning/nevrom).

Mekanisme: Repetert høy hastighet skjæringskrefter (sprint, skudd, vending, kick) → mikroskader, inflammasjon, nervirritasjon, vekst av arrvev.

Symptomer

• Smerte i lyske/offentlig region, stråler til adduktorer, skrotum/penis, perineum, mage.
• Forverres ved: sprinting, skudd, vending, hoste, nysing, press (Valsalva).
• Ofte ingen smerte i hvile (tidlig), men kan bli konstant.
• Ingen tastbar bølge (skiller fra inguinalhernia).
• Ømhet over: pubis symfyse, conjoined tendon, lyskekanal ring, adduktorseier.

Differensialdiagnose

• Inguinalhernia (tastbar bølge, ofte asymptomatisk).
• Osteitis pubis (pubis symfyse inflammasjon – røntgen/MR: benødem, sclerose).
• Adduktortendinopati/avrisskade.
• Hofteleddspatologi (FAI, labrumskade) – referert smerte.
• Nervinfengning (ilioinguinalis, genitofemoralis, obturatorius).
• Sportsrelatert spondylolise/spondylolistese.
• Infeksjon (osteomyelitt), tumor (sjelden).

Diagnostikk

• Klinisk: Anamnese, palpasjon, provokasjonstester (sit-up mot motstand, adduksjon mot motstand, Valsalva).
• MR bassenget (med kontrast) – goldstandard: benødem pubis, væskesignal i symfyse, arrvev i posterior vegg, adduktortendinopatier, nervforstoring. Uten kontrast ofte nok.
• Ultralyd (dynamisk, under Valsalva) – kan vise posterior veggdefekt, nerv.
• Diagnostisk inngrep: Laparoskopi (se posterior veggdefekt, nerv) – ofte terapeutisk samtidig.

Behandling

Konservativ (første linje, 6–12 uker):

• Aktivitetsmodifikasjon: Unngå smerteutløsende bevegelser (sprint, skudd, skjerpede vendinger).
• NSAID (ibuprofen, naproxen) kort tid for smerte/inflammasjon.
• Fysioterapi – kjerneprogram: Stabilisering av bassenget (transversus abdominis, multifidus, bækkenbunn), adduktorstyrking (eksentrisk), glutealstyrking, lumbopelvik kontroll, gradvis progresjon til sportsspesifikke driller.
• Manuell terapi: Myofascial release, mobilisering av lumbal/sakroiliakal, nervmobilisering.
• Injeksjoner: Kortikosteroid/anelastisk ved pubis symfyse, adduktorsener, nervblokkade (diagnostisk/terapeutisk). PRP (platerik plasma) – emergjerende evidens.

Kirurgisk (ved feilet konservativ > 3–6 mnd):

• Laparoskopisk posterior veggreparasjon (minimal repair / TIPP / TAPP med mesh): Forsterkning av transversalis fascia/conjoined tendon med lett mesh. Nervidentifisering/nevrolyse.
• Åpen reparation (Muschaweck, Shouldice-modifisert): Uten mesh, senuforankring. Mindre brukt.
• Adduktortenoti/tenotomi: Ved isolert adduktorpatologi.

Rehabilitering post-op: Fasert: Gange dag 1, kjernestyrke uke 1–2, lett jogging uke 3–4, sportsspesifikk uke 6–8, full kontaktidrett 10–12 uker. Suksessrate 85–95 % RTS (return to sport).

Forebygging

Kjernestyrke/bevegelighet år rundt, riktig oppvarming, progressiv belastningsstigning, unngå overtrening, behandle adduktorsmerter tidlig.