Magebrokk (abdominal hernia): Typer, symptomer, fare for inkarserasjon og kirurgi

En magebrokk (abdominal hernia) er en fortrengning av bukinnhold (ofte tarm, gjerne tyndtarm) gjennom et svikt i bukveggen. Den kan være medfødt (umbilikal, epigastrisk) eller oppstått (inkisionsherni etter operasjon, leistenherni – hyppigst). Alle voksne brokker bør vurderes for kirurgi pga. risiko for inkarserasjon (inngjelling) – en akutt nødstilfeller.

Vanlige typer magebrokker

• Leistenherni (Leistenbrokk): Hyppigst (75 % av alle brokker, 90 % hos menn). Indirekte (medfødt, gjennom inguinalkanalen) / Direkte (forverket bukvegge, medialt til epigastriske kar). Kan være bilateral.
• Femoralherni (Lårbrokk): Under inguinalligamentet (femoralis kanalen). Ofre hos kvinner. Høy risiko for inkarserasjon (smal hals).
• Umbilikalherni (Navlebrokk): Ved navlen. Vanlig hos spædbarn (lukker ofte selv), hos voksne (fedme, graviditet, ascitt) krever ofte kirurgi.
• Epigastrisk herni: Midtlinje over navlen, under brystbeinet. Fett/tarm. Ofte små, smertefulle.
• Inkisionsherni (Nårbrokk): Ved tidligere operasjonsnår. Opptil 15–20 % etter bukoperationer. Risikofaktorer: infeksjon, fedme, røyking, steroid, kjemoterapi, akutt operasjon.
• Spigelsk herni / Lumbal herni / Obturator herni: Sjeldnere, spesifikke anatomiske sviktpunkter.

Symptomer

• Synlig/følelig bult som kommer/går (reduseres ved liggende, økes ved hoste/press/stå).
• Smerte / ubehag ved belastning, heving, lenge stå.
• Inkarserasjon (akutt): Bulten låser seg, blir smertefull, rød, hard, ikke reduserbar. Føles syk: kvalme, oppkast, absolut forstoppelse (ileus), feber. **Kirurgisk nød – risiko for tarmnekrose/perforasjon/sepsis.**

Diagnostikk

Klinisk undersøkelse (stående, hoste/press) er ofte tilstrekkelig. Ultralyd / CT buk ved usikkerhet, overvekt, mistanke om inkarserasjon, planlegging av kompleks kirurgi.

Behandling: Kirurgi er kurativ

• Åpen kirurgi: Inngrep over brokken. Ofte nett (mesh) forsterkning (Lichtenstein for leisten, sublay/onlay/underlay for ventral/inkisions). Gulstandard for leistenherni (lokalanestesi mulig).
• Laparoskopisk (TAPP / TEP for leisten; IPOM / eTEP / TAR for ventral/inkisions): Mindre smerte, raskere oppstandelse, bedre kosmetisk, lavere sårinfeksjonsrisiko. Krever generell anestesi. Teknikt krevende.
• Robotassistert: Økt presisjon for komplekse ventral/inkisionshernier.
• Nettvalg: Syntetisk (polypropylen – makropørt, letvint, delvis resorberbart), biologisk (svin/tissue – ved infeksjon/forurenset felt), hybrid. Plassering (preperitoneal, retrorektus, onlay, inlay) avgjørende for resultat.

Etter kirurgi og forebygging

• Unngå tungt løft (> 5–10 kg) i 4–6 uker.
• Støttende bukbind (kontroversielt evidens).
• Behandle hoste, forstoppelse, prostataverdi (unngå press).
• Vektreduksjon (ved fedme) – reduserer residsiv og ny brokk.
• Røykeslutt – forbedrer sårhealing.
• Residivrisiko: 1–5 % (leisten w. nett), 10–30 % (inkisions w. nett), høyere uten nett.