Irritabel tarm syndrom (IBS): Diagnose, behandling og hverdagsliv

Irritabel tarm syndrom (IBS) er en funksjonell fordøyelseslidelse med kroniske magesmerter knyttet til endret avføringsvaner, uten organisk forklaring. Den påvirker 10–15 % av befolkningen, flest kvinner, debut ofte ungdom/tidlig voksenliv. Livskvalitet kan vesentlig reduseres.

Diagnostikk – Roma IV kriterier

Gjentatte magesmerter i minst 1 dag per uke de siste 3 månedene, debut > 6 mnd siden, assosiert med ≥ 2 av:

1. Relatert til avføring (bedring/forverring).
2. Endret avføringsfrekvens.
3. Endret avføringskonsistens (Bristol-skala).

Undertyper (basert på dominert avføringstype ved symptomatiske dager):

• IBS-D: Diaré dominert (Bristol 6–7 > 25 %, hardt < 25 %).
• IBS-C: Forstoppelse dominert (Bristol 1–2 > 25 %, løst < 25 %).
• IBS-M (blandet): Både diaré og forstoppelse > 25 %.
• IBS-U (uklassifisert): Ikke oppfyller ovenfor.

Viktig: IBS er en positiv diagnose basert på kriterier, ikke bare utelukkelse. Men basisundersøkelser for å ekskludere IBD (calprotectin), celiaki (TTG-IgA), mikroskopisk kolitis, kolorektal kreft (alder/red flags) anbefales.

Patofysiologi (flere mekanismer)

• Visceral hypersensitivitet: Lavere smerte-terskel for tarmdistensjon.
• Motilitetsforstyrrelser: For rask (diaré) / sakt (forstoppelse) transit.
• Hjerne-tarm-akse: Stress, angst, depresjon → dysregulering (HPA-akse, vagus, immun, mikrobiom).
• Mikrobiom/dysbiose: Endret sammensetning, SIBO (småtarmeovervekst) overlapp.
• Lavgradig inflammasjon/immunaktivering: Postinfeksiøst IBS (PI-IBS) etter bakteriell/viral gastroenteritt.
• Barrierefunksjon: Økt permeabilitet («leaky gut»).

Behandling – individuelt tilpasset, multimodal

1. Diett og livsstil (første linje):

• Lav FODMAP-diett: 3 faser (eliminasjon 2–6 uker → reintrodusjon → personlig langtid). 50–75 % svarer. Gjennomført med ernæringsfysiolog.
• Regelmessige måltider, drikke nok, unngå store porsjoner, koffein, alkohol, fett, gassdannende grønnsaker (kål, løk).
• Stressmestring: KBT, gut-directed hypnose, mindfulness, yoga – viser god effekt på IBS-symptomer.
• Fysisk aktivitet: 150 min moderat/uke forbedrer symptomscore.

2. Farmakologisk (symptomrettet):

Symptom	Første valg	Andre valg / tillegg
Generell smerte	Lavdose TCA (amitriptylin 10–25 mg natt) eller SSRI/SNRI	KBT, peppermint olje kapsler (antispasmodisk)
Diaré (IBS-D)	Loperamid (prn), kolestyramin (bilesyrebindende)	Rifaximin (550 mg x 3 t.d. 14 dg – god effekt, kan repeteres), eluxadolin, alosetron (streng indikasjon)
Forstoppelse (IBS-C)	Fiber (psyllium, sterculia – gradvis), PEG (makrogol)	Linaklotid, plekanatid, prukaloprid (prokinetika), tenapanor
Blåstopp	Simetikon, peppermint olje	Lav FODMAP, probiotika (stammespesifikk evidens)

3. Psykologiske terapier: KBT (kognitiv atferdsterapi) spesifikt for IBS, gut-directed hypnose (Manchester-protokoll), ACT – dokumentert effekt på smerte, livskvalitet, besøk hos lege.

Følgeopp og prognose

Kronisk bølget course. Mange lærer å styre symptomer med diett/stressteknikker. Ingen økt risiko for IBD, kreft, eller dødelighet. God allianse med fastlege/gastroenterolog, unngå overundersøkelse, validering av symptomer = nøkkel til god forvaltning.