Hva forårsaker irritabel tarm syndrom (IBS)? Nyere forskning gir svar

IBS påvirker 10–15% av befolkningen – magekramp, ballonging, diaré/forstoppning skifter – uten synlig skade i tarmen. Lengstansvarlig årsak er ukjent, men forskningen peker på en kombinasjon av faktorer.

Hovedteorier

1. Tarm-hjerne-akse forstyrrelse

Tarmen har sitt eget nervsystem (enterisk) som kommuniserer med hjernen via vagusnerven. Stress, angst, trauma kan forstyrre denne dialogen → overfølsom tarm, forandret motilitet.

2. Dysbiose (tarmfloraungbalanse)

• Redusert mangfold, overvekst av gassproduserende bakterier (SIBO – small intestinal bacterial overgrowth).
• Antibiotika, kosthold, infeksjoner kan utløse.
• Probiotika, prebiotika, lav-FODMAP kost kan hjelpe.

3. Visceralt smerteoverfølsomhet

IBS-pasienter opplever normal tarmaktivitet (gass, bevegelse) som smerte. Hjernen tolker signaler feil.

4. Lavgradig inflammasjon / immunaktivering

Etterinfektiøst IBS (post-infeksjon) viser ofte økte immunceller i tarmslimhinnen.

5. Genetikk og epigenetikk

Familiær forekomst indikerer genetisk predisponering. Miljøfaktorer (stress, kost, infeksjon) «slår av/på» gener.

Utløsende faktorer (triggers)

• Stress / angst
• Visse matvarer: høyt FODMAP (hhvete, løk, hvitløk, bønner, visse frukter, laktose, kunstige søtningsmidler)
• Hormonelle svingninger (menstruasjon)
• Søvnmangel

Behandling – individuell tilnærming

• Kostholdsveiledning (lav-FODMAP under ernæringsfysiolog).
• Stressmestring: kognitiv atferdsterapi, gut-directed hypnose, mindfulness.
• Medisiner: antispasmodika, laksativa/antidiarré, lavdose antidepressiva (nervemodulering).
• Probiotika (spesifikke stammer som *Bifidobacterium infantis* 35624).

IBS er en funksjonell lidelse – ikke farlig, men livskvalitetsreduserende. Riktig diagnose (Rome IV kriterier) og individuell plan er nøkkelen.