Plica-syndrom: Irritert knefold gir smerte og klikk – diagnostikk og behandling

Hva er plica-syndrom?

Plica er embryologiske vevfolder (restrester av synoviale septum) i knelleddet. Normalt regreserer de, men hos ca. 50 % av voksne finnes rester (ofte mediopatellær plica). De er normalt asymptomatiske. Plica-syndrom oppstår når plicaen blir irritert, inflammatorisk, forbredet og fibrotisk – ofte ved overbelastning (løping, hopp, kneling) eller direkte trauma. Den kan snare seg over femurkondyl eller patella, gi smerte, klikk, låsing.

Symptomer

• Anteromedial knesmerte, forverres ved aktivitet (trapp, løping, lang tid sittende – «kinobegge»).
• Klikk/knirkelyd (snapping) ved fleksjon/ekstension (70–90°).
• Ømhet ved palpasjon over mediopatellær plica (nærmest mediopatellær facet).
• Eventuell svullnad, låsefølelse (sjelden).

Diagnostikk

Klinisk: Palpasjon, «plica-test» (medial trykk ved aktiv ekstension). MR (3T, protonett tunge sekvenser) viser fordybet, signalhøy plica, eventuell knokkelskade. Artroskopi er gylden standard (og behandling). Differentialdiagnose: Meniskskade, patellofemoral smertesyndrom, kondropati, ITB-syndrom.

Behandling

• Konservativ (førstevalg, 3–6 mnd): Aktivitetsmodifisering, NSAID, fysioterapi (VMO-styrking, hofte/styrke, biomekanikk), tape, manuell terapi, ev. kortikosteroid-injeksjon i leddet (diagnostisk/terapeutisk).
• Kirurgi (artroskopisk plika-reseksjon): Ved feilet konservativ behandling, mekanisk låsing, symptomatisk plica >1 cm bredde. Fjernes med shaver/radiofrekvens. Lav komplikrasjonsrate. Rehab 6–12 uker. God prognose.

Viktig: Plica finnes hos mange friske. Bare symptomatisk plica behandles. Operasjon på asymptomatisk plica ved annen artroskopi er ikke indikert.