Crural brokk (Femoral brokk): Symptomer, diagnostikk og operasjon
Hva er en crural brokk?
En crural brokk (også kalt femoral brokk) er en type levebrokk som oppstår i cruralringen (femoralringen) – en svakhetszone i bukveggen nederst i lysken, lige under lyskebåndet (ligamentum inguinale). Tarmen (ofte tykktarm) trykkes ut gjennom denne åpningen og danner en bulje i overste del av låret, nært lysken.
Den er mye sjeldnere enn lyskebrokk (inguinalbrokk), men farligere pga. høy risiko for inkarsjonering (inklemning) og strangułasjon (avklippet blodtilførsel til tarmen).
Hvorfor oppstår det? – Årsaker og risikofaktorer
- Kongenitalt: Cruralringen er naturlig større hos kvinner (videre becken) → 3–4 ganger hyppigere hos kvinner.
- Økt bukktrykk: Kronisk hoste (KOLS, astma), kronisk forstoppelse (presing), tung løfting, overvekt, ascites (våskesamling i buken), graviditet.
- Vevsvakhet med alder: Bindevevsvakelse, muskeltap (sarkopeni).
- Menn: Forstørret prostata → presing ved urinering.
- Tidligere bukoperasjoner: Sårbrudd (incisional hernia) kan simulere cruralbrokk.
Symptomer
Vanlige (tidlig)
- Liten, myk bulje i lysken/overste lår – ofte synlig ved stående/hoste, forsvinner ved liggende.
- Ubehag, trekket smerte eller brennende i lysken ved belastning (står, løft, hoste).
- Mange har ingen symptomer – oppdaget tilfeldig ved undersøkelse av annen årsak.
Alvorlige – tegn på inkarsjonering/strangułasjon (AKUTT)
- Smerte som ikke forsvinner ved liggende.
- Buljen kan ikke trykkes tilbake (irreduksibel).
- Rødhet, varme, ømhet over buljen.
- Kvalme, oppkast, magesmerte, forstoppelse (tegn på tarmforstoppelse/ileus).
- Feber, generell påvirket tilstand.
Dette er en kirurgisk nødssituasjon – ring 113 / gå rett på akuttmottak. Strangułasjon gir tarmnekrose innen 6–12 timer.
Diagnostikk
- Klinisk undersøkelse: Palpasjon i lysken ved stående og hoste (Valsalva). Cruralbrokk palpères lateraltil og underfor lyskebåndet (vs. inguinalbrokk: medialt til og overfor).
- Ultralyd (førstevalg): Dynamisk undersøkelse ved Valsalva. Viser brokksæk, innhold, bredde av halsen.
- CT-bukken / MRI: Ved usikkerhet, overvekt, eller for å skille fra andre lyskesmertær (lymfeknuter, aneurysme, abscess, gynekologisk).
Behandling – Operasjon er standard
En crural brokk går ikke bort av seg selv og vil typisk vokse over tid. Gitt høy risiko for inkarsjonering (opptil 40% livslang risiko), anbefales operasjon hos nesten alle symptomatiske pasienter, og ofte også hos asymptomatiske (avhengig av alder/komorbiditet).
Operasjonsmetoder
| Metode | Beskrivelse | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|---|
| Åpen reparation (Lotheissen / McVay) | Innsnitt i lysken. Brokksæk fjernes/reponeres. Eget vev (ligamentum pectineum/cooper) sutureres for å lukke cruralringen. Ev. nett (plug/patch). | Kan gjøres i lokalanestesi. God ved store brokker, infeksjon, tidligere nett. | Mer smerte, lengre rehab, høyere rekurrensrate enn nett. |
| Laparoskopisk (TAPP / TEP) | Nøkkelhulls-kirurgi. Nett plasseres preperitonealt (foran peritoneum) og dekker cruralringen + inguinalringen (bilateral dekning). | Mindre smerte, raskere rehab, lavere rekurrens, mulighet for bilateral reparation samtidig. | Krever generell anestesi. Dyrere. Læringskurve. Risiko for blase/kar-skade. |
| Robotassistert laparoskopi | Som laparoskopi, men med robotarm for økt presisjon. | Bedre ergonomi for kirurg, 3D-syn. | Meget dyr, lenger optid. |
