Hva påvirker ankelsener? Vanlige skader og tilstander

Anatomisk oversikt

Ankelen stabiliseres av tre hovedsener som ofte påvirkes ved skade:

• Achillessenen (tendo calcanei) – forbinder gastrocnemius/soleus med kalkaneus (hælben).
• Peronealsener (longus og brevis) – løper lateralt, everterer foten.
• Posterior tibialis sene – løper mediale, støtter lengre bånd, inverterer/addukterer foten.

Vanlige seneplager

Tendinitt (akutt betennelse)

Ofte overbelastningsskade ved repetitive bevegelser (løping, hopping, tennis). Symp: smerte ved belastning, morgonstivhet, eventuell svullnad/varme. Behandling: relative hvile, is, NSAID, eksentriske øvelser, trinnvis gjenopptrening.

Tendinose (degenerativ forandring)

Kronisk overbelastning gir mikroskader, kollagendegenerasjon, neovaskularisering uten akutt betennelse. Smerte kan være subtil, progressiv. Risiko for partielle eller totale rupturer øker. Behandling: eksentrisk trening (Alfredson-protokoll), skoventilasjonsbehandling, PRP, i utvalgte tilfeller kirurgi.

Partiell eller total ruptur

Akutt traumatisk (ofte Achillessene ved «push-off») eller på bakgrunn av kronisk tendinose. «Skuddlyd», umiddelbar smerte, krafttap, positiv Thompson-test (Achilles). Behandling: kirurgisk reparation (ofte anbefalt for aktive) eller konservativ med ortese/skostøtte og progressiv rehabilitering.

Anklebursitt

Inflammasjon i bursa (synovial pose) mellom sene og bein. Årsaker: trauma, overbelastning, infeksjon, gikt, reumatisk sykdom. Behandling: hvile, is/varme, NSAID, evt. aspirasjon + kortikosteroid, antibiotika ved septisk bursitt.

Diagnostikk

• Klinisk undersøkelse (palpasjon, bevegelighet, styrke, spesialtester).
• Ultralyd (US) – førstevalg for sene: tykkelse, hipoekogenitet, neovaskularisering, rupturer.
• MR – ved usikkerhet, kompleks skade eller planlegging av kirurgi.
• Røntgen – for å utelukke fraktur, kalkdepot (kalsifiserende tendinitt).

Behandlingsprinsipper

Majoriteten helbrede konservativt: lastjustering, fysioterapi (eksentrisk trening er gyllen standard), manuell terapi, tåping, innlagte sko/orteser. Kirurgi reserveres til totale rupturer, therapiresistente tendinoser (>6 mnd), eller store partielle rupturer som ikke helbrede.

Forebygging

• Progressiv treningstilpasning (unngå «for mye, for fort»).
• God sko med støtte og demping.
• Oppvarming, fleksibilitetstrening.
• Behandle biomekaniske avvik (overpronation, supination) tidlig.