Knebruskskade: Meniskskade, artrose og behandlingsvalg

Hva er knebrusk?

Knebrusk (hyalint brusk) er et glatt, hvitt, tøft vev som dekker endene av lårbenet, skjenbensbenet og kneskålen (patella). Det fungerer som et skumdempende, friksjonslavt overflate som tillater smertefri bevegelighet. I tillegg har kneet to menisker (medial og lateral) – C-formede fibrokartilaginøse strukturer som fordeler belastning, stabiliserer leddet og smører.

Vanlige bruskskader

1. Meniskskade (meniskruptur)

• Akuutt (traume): Vridning med belastet bein (fotball, ski, håndball). Ofte kombinert med korsbåndsskade (uselig triade: mediale menisk + ACL + MCL).
• Degenerativ (aldersrelatert): Brusk blir sprø, river ved ringe belastning. Vanlig fra 40–50 år.

Symptomer: Smerte (medialt/lateralt), svullnad, låsning/klikk, giving way, begrenset utstrekning.

2. Artrose (gonartrose)

Degenerativ slitasje av hyalint brusk med progressiv tynding, fibrillasjon, ulcusdannelse (eburnasjon), subkondral sklerosering, osteofytter, synovitt. Hyppigst medialt kompartiment.

Symptomer: Start-smerte, belastningssmerte, stivhet (morgon), svullnad, krepitus, nedsatt ROM, valgus/varus-deformitet.

Risikofaktorer: Alder, overvekt, tidligere skade (menisk, korsbånd), feilstilling (X/O-ben), genetikk, tungt arbeid/idrett.

Diagnostikk

• Klinisk: Leddsmerte, linjetømming, McMurray-test (menisk), ROM, stabilitet.
• Røntgen (stående, belastet): Ledspaltebredde, osteofytter, subkondral sklerose, cyster (Kellgren-Lawrence grading 0–IV).
• MR: Gullstandard for menisk, brusk, korsbånd, benmargsødem. Overdiagnostiserer degenerative meniskriver hos asyymptomatiske.

Behandling – trinnvis

Meniskskade

1. Konservativt: NSAID, fysioterapi (styrking kvadriceps/hamstrings, proprioception), aktivitetsmodifisering. 6–12 uker.
2. Artroskopisk meniskreseksjon (delereseksjon) / meniskreparasjon (syng): Ved mekaniske symptomer (låsing), traumatisk skade hos unge, stabil ledd. Reparasjon foretrukket ved rødt sone-riv (god blodforsyning).

Artrose

1. Kjernebehandling (alle): Vektreduksjon (hver kg = 4 kg mindre belastning på kne), trening (styrke, utholdenhet, balanse), pasientopplæring, hjelpemidler (pinne, knestøtte).
2. Farmakologisk: Paracetamol, NSAID (topikalt først), intraartikulære injeksjoner (kortison – kortvarig, hyaluronsyre – modert effekt, PRP / stamceller – eksperimentelt).
3. Kirurgisk:
   • Artroskopisk debridement/løse kroppper: Ikke anbefalt for ren artrose (ingen effekt vs. placebo).
   • Osteotomi (høy tibial / distal femoral): Ved varus/valgus feilstilling, unge/aktive, unilateral artrose. Forsinkes protese.
   • Total knprotese (TKA): Endelig stadium, alvorlige smerter/funksjonstap som ikke svarer på konservativt. 90 % gode resultater 15–20 år.
   • Unikondylær protese (UKA): Ved isolert medialt/lateralt artrose, intakte bånd, god ROM.

Forebygging

• Livslang jevn trening (styrke + utholdenhet).
• Normal vekt.
• Unngå repetitiv høyt belastende aktivitet på hardt underlag.
• Riktig opplag (skøyter, sko med dempning).