Gul feber: Symptomer, patofysiologi, diagnostikk, behandling og forebygging

Gul feber er en akutt, potentiellt livstruende viral blødningsfeber forårsaket av gul feber-virus (flavivirus), overført av mygg (primært Aedes aegypti, også Haemagogus, Sabethes). Endemisk i tropisk Afrika og Sør-Amerika. WHO estimerer 200 000 tilfeller, 30 000–60 000 dødsfall årlig.

Klinisk forløp (3 faser)

Fase	Varighet	Symptomer	Prognose
Infeksjon (akutt)	3–6 dager	Feber, frysninger, hodepine, ryggsmerter (lende), myalgi, artralgi, kvalme, veltende, relativ bradycardi (Faget's tegn)	Meste recovers
Remisjon	24–48 t	Feber faller, forbedring. Mange tror de er friske.	~15 % går over i toksisk fase
Toksisk (alvorlig)	3–7 dager	Gjenopplivende feber, gulsott (leverpåvirkning), blødning (hæmatenese, melena, petechier, blødning fra slemhinner), proteinuri, oliguri/anjuri, hjertesvikt, sjokk, multisystemorgansvikt	Dødelighet 20–50 % blant de som utvikler toksisk fase

Patofysiologi

• Virus replikerer i dendritiske celler, makrofager, hepatocytter, nyrer.
• Immunmediatt skade (cytokinstorm, komplementaktivering, trombocytopeni, koagulopati).
• Lever: Midzonal nekrose (Councilman bodies) → gulsott, forstørret lever.
• Nyrer: Tubulær nekrose → AKI.
• Blødning: Trombocytopeni + koagulopati (DIC-lignende).

Diagnostikk

• PCR (RT-qPCR) på blod: Sensitiv tidlig (dag 1–5).
• Serologi (IgM ELISA): Fra dag 5–7, krysreaksjon med andre flavivirus (dengue, Zika, japansk encefalitt) – PRNT (plaque reduction neutralization test) for bekræftelse.
• Leukopeni, trombocytopeni, forhøyede leverenzymer (AST > ALT), bilirubin, kreatinin, proteinuri.
• Koagulasjon: Forlengdet PT/aPTT, lavt fibrinogen, D-dimer.

Behandling (ingen spesifikk antiviral)

• Støttende intensivbehandling: Væskebalanse (restriktiv men adekvat), blodprodukter (trombocytter, FFP, kryopresipitat ved blødning), vasoaktive stoffer ved sjokk, dialyse ved AKI.
• Unngå: NSAID, acetylsalicylsyre (blødningsrisiko), kortikosteroider (ingen bevis).
• Eksperimentelt: Sofosbuvir, ribavirin, favipiravir, monoklonale antistoffer – ikke standard.

Forebygging – Vaksinasjon (Gylden standard)

• Lev attenuert vaksine (17D-stammen): Enkelt dose gir livslang immunitet hos > 99 % innen 30 dager. WHO: én dose tilstrekkelig (2014).
• Indikasjon: Reisende til endemiske områder, labpersonell, bosatte i endemiskt soner.
• Kontraindikasjoner: Alder < 6 mnd (risiko for encefalitt), alvorlig immunsvikt (HIV CD4 < 200, kreftbehandling, høydose steroid), thymus-sykdom, allergi mot egg/høneprotein, graviditet (unntatt høyt risiko), amming.
• Bivirkninger: Milde (hodepine, myalgi, feber) 10–30 %. Sjelden: YEL-AND (nevrologisk, < 1/100 000), YEL-AVD (viscerotropisk, < 1/250 000, høy mortalitet).
• Internasjonal vaksinasjonsbevis (gult kort): Påkrevet for innreise til visse land. Gyldig fra 10 dager etter vaksinasjon, nå livslang (tidligere 10 år).

Vektorbekjempelse

• Myggnett (impregnert), langermete klær, DEET/icaridin/picaridin repellenter.
• Eliminere oppdanningssteder (stående vann).
• Insektisid sprøyting (indoor residual spraying, larvisider).

Gul feber er en forebyggbar sykdom med høy dødelighet ved alvorlig forløp. Vaksinasjon før reise til endemiske områder er avgjørende.