Allergitesting: Metoder, indikasjoner og tolkning

Hvorfor teste for allergi?

For å bekrefte eller utelukke IgE-mediert type I-overfølsomhet som årsak til symptomer (astma, rhinokonjuktivitt, atoppisk eksem, urtikaria, anafylaksi, matallergi, insektgiftallergi). Riktig diagnose gir grunnlag for unndragelse, medisinering, immunterapi (hyposensibilisering) og livskvalitet.

Hovedmetoder

1. Hudpricktest (SPT – Skin Prick Test) – førstevalg

• Standardiserte allergenekstrakt drøptes på huden (underarm/rygg), lancett stikker gjennom dråpe
• Positivt: hvede ≥3 mm større enn negativ kontroll (saline) etter 15–20 min
• Fordeler: raskt (15 min), billig, sensitivt, visuelt for pasient
• Krav: ingen antihistaminer 5–7 dager før, ingen uttalt eksem på teststed, ikke gravid (relativt)

2. Intradermal test

• Allergen injisert intradermalt (0,02–0,05 ml). Mer sensitivt enn SPT, men lavere spesifisitet (flere falske positive). Brukes ved venengift, penicillin, när SPT negativ men klinisk mistanke sterk.

3. Epikutantest (patch test) – type IV (forsinket) overfølsomhet

• Kontaktallergi: nickel, duftstoffer, konserveringsmidler, gummi, kortikosteroider
• Plaster på rygg 48t, avlesing D2, D3–4, D7

4. Blodprøve: Spesifikt IgE (s-IgE) – tidligere RAST/ImmunoCAP

• Måler allergen-spesifikke IgE-antistoffer i serum
• Fordeler: ingen avsetting av antihistaminer, egnet ved uttalt eksem, anafylaksianamnese, liten pasient, feber
• Komponent-resolvert diagnostikk (CRD): måler IgE mot enkelt allergene komponenter (f.eks. Ara h 2 for peanøtt, Bet v 1 for bjørk) – bedre risikostratifisering, kryssreaktivitet
• Basofiltaktiveringstest (BAT) – funksjonell test, forskning/komplekse tilfeller

5. Provokasjonstester (gullstandard for diagnose)

• Nasal, konjunktival, inhalasjons (bronkial), oral matprovokasjon
• Utført på spesialistavdeling pga. anafylaksirisiko. Objektiviserer klinisk relevans.

6. Eliminasjonsdiett og gjeninnføring

• Ved mistanke om ikke-IgE-mediert matoverfølsomhet (FPIES, eosinofill øsofagitt, barn med eksem)
• Strukturert under diettist/lege: eliminasjon 2–4 uker → gjeninnføring ett og ett

Tolkning og fallgruver

• Positiv test ≠ klinisk allergi (sensitisering uten symptomer er vanlig)
• Negativ test ≠ ingen allergi (falsk negativ ved antihistaminer, lav allergenkvalitet, ikke-IgE mekanismer)
• Klinisk anamnese er *nøkkelen* – test støtter, ikke erstatter
• Kryssreaktivitet (pollen-mat syndrom, latex-frukt) forvirrer – CRD hjelper

Anbefalt tilnærming

1. Grundig allergi-anamnese (symptomer, tidspunkt, utløsere, tidligre reaksjoner)
2. SPT som screening (hvis egnet)
3. s-IgE (komponenter ved behov) hvis SPT ikke mulig/usikker
4. Provokasjonstest ved usikkerhet eller før immunterapi
5. Unndragelsesrådgivning, nøddmedisiner (adrenalin-penn), allergimerke