Epstein-Barr-testing: Antistofftester, mononukleose og tolkning

Epstein-Barr-testing utføres primært ved mistanke om kyssesyke (mononukleose). Testen er en blodanalyse som inkluderer antistofftest og mononukleose-stikkprøve (heterofile antistoffer).

Teststrategi

• Positiv antistofftest + symptomer: Bekrefter diagnosen.
• Negativ test men symptomer forblir: Ytterligere differensiert antistofftesting for å kartlegge infeksjonsfasen og eventuelle sekundærinfeksjoner.

Mange bærer EBV (et herpesvirus) latent uten symptomer. Viruset reaktiveres ofte ved sekundærinfeksjon som mononukleose.

Symptomer på mononukleose

• Ekstrem tretthet
• Sår hals
• Feber
• Hovne lymfeknuter
• I noen tilfeller: hoven lever/milt (risiko for revne – livstruende)

Avanserte antistofftester (videre testing)

Disse skiller på infeksjonsfasen:

• VCA-IgM: Nylig infeksjon
• VCA-IgG: Tidligere infeksjon (immunitet)
• EBNA (EBV-kjerneantigen): Tidligere infeksjon, utelukker akutt
• EA (tidlig antigen): Aktiv/reaktivert infeksjon

Tolkning er kompleks – bør gjøres av lege med erfaring i infeksjonsmedisin.

Behandling

Det finnes ingen kur på EBV-viruset selv. Behandling er symptomatisk (hvile, væske, smertestillende) inntil sekundærinfeksjonen går over. Testing er likevel viktig for å identifisere virus og varsle om fremtidige komplikasjoner.