Hva er de forskjellige typene refleks-testing?

En refleksbevegelse er en automatisk kroppsreaksjon på spesifikke stimuler, som oftest utløses ved å treffe bestemte sener i leddene. Under en rutinemessig medisinsk undersøkelse utfører legen refleks-testing for å vurdere om nervesystemet fungerer som det skal.

Hvordan utføres refleks-testing?

Legen bruker en liten gummihamer (ofte kalt refleks-hammer) for å treffe spesifikke sener. Når sensen treffes riktig, skal kroppen svare med en umiddelbar, ufrivillig muskelkontraksjon i det tilhørende leddet. Reflekser styres av ryggmargen og sentralnervesystemet, og de tenderer å bli svakere med alderen.

Vanlige refleks-tester

Kne-refleks (patellarsehnen-refleks)

Dette er den mest kjente testen. Pasienten sitter med knet hengende fritt over kanten av et bord. Legen treffer senen under kneskålen, og et normalt svar er at underbenet svinger opp umiddelbart.

Babinski-refleks

Legen gnir bunnen av foten fra hælen mot tærne. Hos voksne med intakt nervesystem skal tærne bøyes nedover. Hvis storåen strekker seg oppover og de andre tærne spreier seg ut (Babinski-tegn), kan dette indikere skade i ryggmargen. Refleksen ble beskrevet av Joseph Babinski i 1896.

Biceps-refleks

Tester nervene i den øvre delen av ryggmargen (C5–C6). Legen trykker på biceps-senen i armbøyet. Et positivt svar gir automatisk bøying i albueleddet.

Ankel-refleks (Achillessehnen-refleks)

Legen treffer Achillessehnen på hælen. En normal respons er at foten rykker nedover (plantarfleksjon). Testen validerer nervebaner i den nedre ryggmargen (S1–S2).

Grep-refleks (hos spedbarn)

En automatisk refleks hvor spedbarnet klemmer fast om en finger som legges i hendene. Denne forsvinner normalt etter 5–6 måneders alder og brukes for å vurdere nervesystemet hos nyfødte.

Øye-hånd-koordinasjon

Dette er ikke en ren refleks, men en kognitiv-motorisk test som krever at pasienten ser, prosesserer og reagerer – for eksempel ved å peke på et objekt. Den tester evnen til å reagere på visuelle endringer i omgivelsene.