Spastisitet: Årsaker, symptomer, behandling og hverdagsmestring
Hva er spastisitet?
Spastisitet er en motorisk forstyrrelse preget av hastighetsavhengig økning i muskeltonus (hypertoni) med overaktive stramningsreflekser, som følge av skade på de sentrale motoriske baner (pyramidebanen). Det er et tegn på overgående motornevron-skade, ikke en selvstendig sykdom.
Vanlige årsaker
- Multipl sklerose (MS)
- Hjerneskade (traumatisk, stroke, anoksi)
- Cerebral parese (CP) – foster/nyfødt skade
- Ryggmargsskade (traume, tumor, myelitt)
- Hjerneblødning, encefalitt, hypoxic-iskemisk skade
- Neurodegenerative sykdommer (ALS, HSP – hereditær spastisk paraparese)
Symptomer og klinisk bilde
- Økt motstand ved passiv bevegelse (kløvermesserkniv-fenomen: høy motstand initielt, så gi'r)
- Kloni (rytmiske muskelkontraksjoner ved rask strekking)
- Spastisitetsmønster: overkropp (fleksor: biceps, fingerfleksorer), nedrekropp (ekstensor: kvadriceps, adduktorer, plantarfleksorer → equinovarus)
- Smerte, kontrakturer, deformiteter, hudeibrudd, hygiennevansker, sovevansker
- Funksjoneltap: gå, finmotorikk, tale, svelging, ADL
Vurdering og klassifisering
- MAS (Modified Ashworth Scale) 0–4
- Tardieu-skala (hastighetsavhengighet, vinkel)
- PAS (Penn Spasm Frequency Scale)
- Målsetting: funksjon, smerte, pleie, forebygging av kontraktur
Behandling (flernivå, individtilpasset)
1. Fysisk terapi og posisjonering (grunnlaget)
- Daglig strekking, bevegelighetsøvelser, posisjonering (seng, rullestol, ortoser)
- Stående i ståbrett/ramme, gangtrening, hydroterapi
- Kulde/varme, vibrasjon, elektrisk stimulering (FES)
2. Medikamentell
- Orale: baclofen, tizanidin, diazepam, dantrolen, gabapentin – systemiske bivirkninger (søvnighet, svakhet)
- Intratekal baclofen-pumpe (ITB): ved generalisert, alvorlig spastisitet. Lav dose, få bivirkninger. Krever pumperevisjon, refill.
- Botulinumtoxin (BoNT-A/B): lokalt, fokusert på spesifikke muskler. Varer 3–6 mnd. Gjentakelig. Kombineres med fysioterapi/ortoser.
- Fenol/alkohol neurolyse: nervblokkade, varig, teknisk krevende, risiko for dysestesi.
3. Kirurgisk
- Selektiv dorsal rhizotomi (SDR): barn med CP, god funksjon, ingen faste kontrakturer. Rhizotomi av sensoriske røtter L2–S2.
- Tendonforlengelse/tenotomi, osteotomi, artrodes – ved faste kontrakturer/deformiteter.
- DBS (thalamus/GPi) – eksperimentelt ved spastisitet.
4. Tekniske hjelpemidler
- Ortoser (AFO, KAFO, håndortoser), rullestoltilpasning, ADL-hjelpemidler
- Miljøtilpasning (hjem, arbeidsplass)
Faktorer som forverrer spastisitet
- Infeksjoner (urinveis, lunger), sår, forstoppelse
- Smerte, stress, angst, kuld, tretthet, overanstrengelse
- Medisiner (visse antiepileptika, dopaminantagonister)
Mestring og livskvalitet
Tidlig, koordinert rehabilitering (fysiatrer, nevrologer, fysioterapeuter, ergotechere, pasient) gir best funksjon. Pasientopplæring, selvstendighet, sosial deltakelse og smertekontroll er sentrale mål. Spastisitet kan ikke «kures», men godt kontrolleres.