Konstant halsbrann (pyrosis): Vanlige årsaker fra reflux til livsstil

Hva er halsbrann?

Halsbrann er en brennende smerte bak brystbeinet, forårsaket av at magesyra og/eller mageinnhold rinner opp i spiserøret (refluks). Det er et symptom, ikke en diagnose. Ved hyppig forekomst (>2 ganger/uke) eller alvorlige symptomer taler man om gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS / GERD).

Vanligste årsaker

• GØRS/GERD: Nedsatt funksjon i nedre spiserørsfinkter (LØS) – transient åpning, lav trykk, hiatushernie. Hyppigste årsak til kronisk halsbrann.
• Hiatushernie: Del av magen skyver opp gjennom横隔膜hiatus → forverrer LØS-funksjon.
• Gastritt: Inflammasjon i magesekken (H. pylori, NSAID, alkohol, stress) gir oppkjørende smerte og brann.
• Graviditet: Hormonell (progesteron senker LØS-trykk) + mekanisk (vekstende uterus trykker på mage).
• Overvekt: Økt intraabdominnalt trykk.
• Kostholdstriggere: Fettig mat, sjokolade, kaffe, te, alkohol, mynte, citrus, tomat, krydder, kulsyrt drikke (senker LØS-trykk, øker syreproduksjon, forsinker mageempting).
• Legemidler: Nitrater, kalsiumantagonister, antikoagulerende, bisfosfonater, visse antibiotika, teofyllin, estrogen.
• Livsstil: Røyking (senker LØS, reduserer salivabikarbonat), legging ned etter mat, store måltider, tette klær.

Komplikasjoner ved ubehandlet kronisk refluks

• Erosiv esofagitt (sår i spiserør).
• Barretts esofagus (metaplasi → økt risiko for adenokarsinom).
• Striktur (innsnævring).
• Ekstraesofageale: Kronisk hoste, astma, laryngitt, tanneroisje, søvnapné.

Behandling – trinnvis

1. Livsstilsendringer: Vektreduksjon, unngå triggere, mindre/ hyppigere måltider, ikke legge ned 2–3 timer etter mat, høye hodeende på seng, slå av røyking, løse klær.
2. Legemidler: Antacida (akutt lindring), alginat (fysisk barriere), H2-blokkere (famotidin), protonpumpehæmmere (PPI: omeprazol, esomeprazol – førstevalg ved erosiv esofagitt/frekvente symptomer). Lavest effektive dose, kortest varighet.
3. Kirurgi (fundoplikasjon): Ved refraktær GØRS, stor hiatushernie, ønske om å unngå livslang medisinering. Laparoskopisk. Risiko: dysfagi, gas-bloat, recidiv.

Endoskopi (gastroskopi) anbefales ved aldersdebut >50–55 år, alarmsymptomer (vekttap, dysfagi, blødning, anemi, familiær belastning for kreft) eller refraktær symptomatikk.