Er alt «superfood» plutselig? Sannheten bak markedsføringen

Begrepet «superfood» dukket opp for få år siden – og plutselig fikk alt fra bær til agurk merket. Men finnes en offisiell definisjon? Nei. Det er et markedsføringsvåpen, ikke en vitenskapelig kategori.

Hva menes egentlig?

Ofst brukes det om mat med høyt innhold av vitaminer, mineraler, aminosyrer, antioksidanter – og ingen skadelige tilsetningsstoffer. I Europa brukes begrepet «funksjonell mat» for mat som dokumentert forbedrer helse eller redusere sykdomsrisiko.

Moden trender: Fra bær til chia – og agurk

Først var det blåbær, så acai/goji, nå chia-frø. Alltid noe eksotisk, «nytt», som lover mirakel. Men når kontinental agurk kalles superfood, bør vi våke opp. «Mat-mote» kommer og går – en dag sunt, neste dag farlig. Folk blir forvirret.

Den sanne superfooden: Hele, plantebaserte matvarer

Du spiser sannsynligvis allerede superfood daglig: alle frukter og grønnsaker. De er forebyggende, beskytter mot kreft, senker blodtrykk/kolesterol, reduserer diabetesrisiko, bremser aldring (anti-aging). Et plantebasert kosthold med juice (frokost/middag), nøtter, avokado, kaldpressede oljer, laks, egg, chia, kokosvann er kraftfullt.

Mine daglige boostere: Sitron/lime, ingefær, gurkemeie i juice. Verdiene er dokumenterte.

Antioksidanter: Det nye magiske ordet – med grunn

ORAC-verdi (Oxygen Radical Absorbance Capacity) måler evnen til å bekjempe oksidasjon. Oksidasjon (frie radikaler) = brunne epler, aldring, inflammasjon, kreft, hjertekar. Jo høyere ORAC, jo bedre beskyttelse. Sjekk ORAC på supplementer og mat!

Konklusjon

Glem markedsføringen. Spis fargerikt, variert, plantebasert, minimalt bearbeidet. Det er den eneste «superfooden» du trenger.