Krystallindusert leddgikt: Typer, symptomer og behandling

Krystallindusert leddgikt, også kalt krystallassosiert artritt, er en av de mest utfordrende leddgiktsformene å diagnostisere og behandle riktig. Denne tilstanden kan påvirke ett enkelt ledd (monoartikkulær), to til tre ledd (oligoartikkulær) eller flere enn tre ledd (polyartikkulær). Ofte starter sykdommen som oligoartikkulær leddgikt, men utvikler seg raskt til polyartikkulær form.

Symptomer

Leddsmerter fra krystallindusert leddgikt kommer ofte plutselig og intensifiseres over noen timer. Det påvirkede leddet sveler, blir rødt, varmt og ekstremt smertefullt ved berøring. Hevelsen kan spre seg til bløtdelene rundt leddet. Flere pasienter opplever også feber og frysninger ved akutte anfall.

De tre hovedtypene

1. Gikt (Urinsyregikt)

Dette er den vanligste formen, forårsaket av monosodiumurat-krystaller (urinsyrekrystaller). Den underliggende patologien er en metabolsk defekt som fører til overproduksjon av urinsyre eller nedsatt utskilling. Gikt rammer ofte føttene først, spesielt stortåleddet. Over tid blir anfallene hyppigere og mer intense. Urinsyrekrystaller kan akkumulere nær ledd og i bløtdeler, og danne såkalte tofer. Menn påvirkes oftest, men kvinners risiko øker etter menopausen, spesielt ved bruk av diuretika. Ubehandlet gir kan føre til nyreskade.

2. Kalsiumpyrofosfat-leddgikt (Pseudogikt)

Denne forårsakes av avleiringer av kalsiumpyrofosfat-krystaller i leddet. Skuldre, hofter, knær og håndledd er mest utsatt. På grunn av symmetrisk fordeling kan den forveksles med revmatoid artritt. Både kalsiumpyrofosfat-leddgikt og vanlig leddgikt kan samtidig forekomme hos samme pasient. Pseudogiktangrep rammer ofte knær og håndledd, og er mest vanlig hos personer over 60 år.

3. Hydroksiapatitt-sykdom

En nær slektning til kalsiumpyrofosfat-sykdom, med lignende mekanismer og symptomer.

Diagnostikk og behandling

Diagnosen stilles ved mikroskopisk undersøkelse av leddvæske under polarisert lys for å identifisere krystaltypen. En sikker diagnose er avgjørende for riktig behandling. Behandlingsalternativer inkluderer NSAID-preparater, intraartikulære steroidinjeksjoner, fysioterapi og ergoterapi. Noen erfaringer viser effekt av hydroksyklorokvin og metotrexat. Artroskopisk debridement av påvirkede ledd kan også være nyttig. Mange pasienter med slitasjegikt har samtidig krystallindusert artritt, noe som forkompliserer behandlingen.