Femoral osteotomi: Korrigering av lårbensdeformiteter og hoftepatologi

Femoral osteotomi er en kirurgisk prosedyre hvor lårbenet (femur) skjæres og omstilles for å korrigere aksialdeformiteter, rotasjonsavvik, eller lengdelesjoner, ofte for å forsinke eller unngå hofteprothese.

Indikasjoner

• Hofteartrose (tidlig/moderat) med deformitet: Coxa vara/valga, anteversjon/retroversjon, femoroacetabulær impingement (FAI) med femoral komponent.
• Fibrøs dysplasi: Progressiv forskyvning av femoral hals.
• Non-union / malunion av femoral hals- eller subtrokanterfraktur.
• Benlengdelesjon: Post-traumatisk, post-infeksjon, kongenitalt.
• Cerebral parese / nevromuskulære lidelser: Muskeldominans fører til utrlukningstendens (coxa valga/anteversjon).
• Slipped Capital Femoral Epiphysis (SCFE) sekveller.

Typer femoral osteotomi

• Intertrokanter (høy): Klassisk valgiserings-/variseringsosteotomi. God tilgang, god heling (kancelløst bein). Endrer abductormekanikk.
• Subtrokanter: Mer distalt. Brukes ved lengdejustering, rotasjonskorreksjon, eller kombinert deformitet. Stabilisering med intramedullær nagel (IM-nagel) eller plate.
• Distal femoral osteotomi: For valgus/varus knedysplasi (korrigere mekanisk akse).

Kirurgisk gjennomføring (eks. intertrokanter valgiseringsosteotomi)

1. Generell / spinal anestesi. Pasient i ryggleie på frakturtabel (traksjon mulig).
2. Lateral tilgang (Watson-Jones) eller anterolateral.
3. Fluoroskopi for planlegging og verifisering.
4. Osteotomi utført med sag / oscillerende sag ifølge preoperative plan (vinkel, rotasjon, translasjon).
5. Reposisjon til planlagt korreksjon.
6. Fiksering: Låst plate (DHS, blade plate, locking proximal femoral plate) ELLER IM-nagel (ved subtrokanter/distal).
7. Peroperativ røntgenkontroll (AP + lateral).
8. Sårlukking, drener, kompresjonsbandasje.

Komplikasjoner

• Infeksjon (sår / dyp).
• Non-union / delayed union (røyk, diabetes, osteoporose, ustabil fiksering).
• Malunion (korreksjonstap).
• Nerveskade (n. ischiadicus, n. femoralis – lateral kutis nervus ofte).
• Blødning / transfusjonsbehov.
• DVT / LE (profilakse obligatorisk).
• Implantatirritasjon / behov for fjerning (vanlig ved plater).
• Hofteleddets degenerasjon (progressiv artrose).
• Vedvarende smerte.

Rehabilitering og utsikt

• Belastning: Typisk delvis (toe-touch / 20 kg) 6 uker, så progressivt til full. Avhenger av fikseringsstabilitet og beinkvalitet.
• Fysioterapi: ROM, styrke, gangopplæring fra dag 1.
• Heling: Klinisk/radiologisk 3–6 mnd. Platefjerning vanlig etter 12–18 mnd (symptomatisk).
• Resultat: God smerteavlastning og forbedret funksjon 70–85% ved 5–10 år. Kan forsikre prothesebehov med 5–10+ år. Konvertering til prothese mulig men teknisk mer krevende.

Pasientseleksjon (alder, aktivitetsnivå, beinkvalitet, psykososial) og nøyaktig preoperative planlegging (langrøntgen, CT 3D) er avgjørende for godt resultat.