Femoroacetabulær impingement (FAI): Hofteleddets kontaktproblematikk

Femoroacetabulær impingement (FAI) er en strukturell mismatch i hofteleddet (kuleledd) som fører til anormal kontakt mellom femurhode (ball) og acetabulum (skål) under bevegelse. To hovedtyper (ofte kombinasjon): **Cam** – asfærisk femurhode (knuteforemåling) skraper mot labrum/brusk ved fleksjon/intrarotasjon. **Pincer** – overdekning av acetabulum (coxa profunda, protrusio, retroversjon) klemmer labrum mot femurhode. Begge gir labrumskader, bruskerosjon (kondropati) og tidlig artrose.

Symptomer: leires smerte (ofte frontal hofte/groin), stivhet, klikk/låsning, smerte ved langvarig sitting, fleksjon > 90°. Ofte debut i 20–40-årsalder, hyppigere hos idrettsutøvere (fotball, hockey, gymnastikk, ballet, golf) pga. repetitive end-range bevegelser.

Diagnostikk: klinisk (FADIR-test, FABER-test), røntgen (AP becken, Dunn 45°/90°, fals profil – α-vinkel > 55° = cam, crossover-tegn = pincer), MR-artrografi (gyllen standard for labrum/brusk), CT 3D (pre-op planlegging).

Behandling: **Konservativ** (førstelinje): aktivitetsmodifikasjon, NSAID, fysioterapi (kermuskulatur, hofte-stabilitet, motorisk kontroll, unngå impingement-soner), evt. intraartikulær kortison/HA-injeksjon. **Kirurgisk** (artroskopi) ved feilet konservativt: cam-reseksjon (bumpectomi), pincer-reseksjon (rim-trimming), labrumreparasjon/refiksasjon, mikrofraktur/AMIC ved bruskdefekt. God evidens for smertereduksjon og funksjonsforbedring ved riktig utvalgte pasienter. Mål: utsette/forhindre total hofteprothese (THA).

Post-op rehab 4–6 mnd. Langtidresultater: 70–85 % tilfredsstillede ved 5–10 år, men artroseprogresjon kan fortsette. Tidlig diagnostikk og behandling forhindrer irreveribel bruskkade.