Lavt antall hvite blodlegemer (leukopeni): Årsaker, symptomer og oppfølging

Hva er leukopeni?

Leukopeni = lavt antall hvite blodlegemer (leukocytter) i perifer blod. Referanseintervall (voksne): 3,5–10,0 x 10⁹/L (noen lab 4,0–11,0). Leukopeni defineres som <3,5 x 10⁹/L (eller <4,0 avh. av lab). De hvite blodcellene produseres i benmargen og er avgjørende for immunforsvar. Lavt tall = økt sårbarhet for infeksjoner.

Symptomer – ofte ingen, men...

Leukopeni i seg selv gir sjelden symptomer. Det oppdages ofte ved rutineprøve eller feberutredning. Hvis symptomer foreligger, er det som regel pga. underliggende infeksjon:

• Feber (>38,0–38,5 °C) – viktigste tegn.
• Kuldefølelse / rister.
• Nattesvett.
• Uspesifikke: tretthet, smerter, hudinfeksjoner som ikke helbreder, muntlige sår (aphtoser).

Advarsel: Feber + leukopeni (spesielt neutropeni <1,0 x 10⁹/L) = medisinsk akutthet – krever umiddelbar legeundersøkelse og ofte IV-antibiotika.

Hvorfor blir tallene lave? – Systematisk oversikt

1. Infeksjoner (hyppigst akutt / transient)

• Virale: influensa, EBV (mononukleose), CMV, HIV, hepatitt, parvovirus B19, dengue, COVID-19.
• Bakterielle: tuberkulose, tyfus, brucellose, sepsis (initialt leukocytose, så fall).
• Parasittære: malaria.

2. Benmargpåvirkning – redusert produksjon

• Kemoterapi / stråleterapi: Dose-/tidavhengig nadir 7–14 dager post-chemo. G-CSF (filgrastim/pegfilgrastim) profilaktisk / terapeutisk.
• Medisiner (mange vanlige): Se tabell under.
• Tilstander: Aplastisk anemi, MDS (myelodysplastisk syndrom), MPN (myeloproliferativ neoplasm), myelofibrose, leukemi (infiltrasjon / fortrenging), B12/folat-mangel (megaloblastær), kobber/sink-mangel.
• Toksiner: Benzen (organisk synteseindustri), plantevernmidler, tungmetaller (arsen, kvikksølv).
• Benmargtransplantasjon: Kondisjonering + GVHD.

3. Økt forbruk / sekvestrering / destruksjon

• Autoimmune: SLE (systemisk lupus), revmatoid artritt (Felty-syndrom: RA + splenomegali + neutropeni), Sjögren, autoimmun neutropeni.
• Milten: Hypersplenisme (forstørret milte sekvestrerer / ødelegger celler) – pga. levercirrose, malaria, lymfom, myelofibrose.
• Sarkoidose: Granulomer i benmarg/milte.
• Infeksjonsassosiert hemofagocytose (HLH/MAS): Livstruende, feber, cytopenier, ferritin ekstremt høyt.

4. Vanlige medisiner som gir leukopeni / neutropeni

Legemiddelgruppe	Eksempler
Antibiotika	Penicilliner, sefalosporiner, trimetoprim-sulfametoksazol, kloramfenikol, metronidazol, minosyklin
Antiepileptika	Karbamazepin, valproat, lamotrigin, fenytoin
Antidepressive / antipsykotika	Klozapin (agranulocytose risiko ~1 %, krever overvåking), bupropion, mirtazapin
Immunmodulerende / cytostatika	Metotreksat, azatioprin, mykofenolat, syklofosfamid, sirolimus, takrolimus
Kardiovaskulære	ACE-hemmere, diuretika (tyazider), digoxin (sjelden)
Andre	Sulfasalazin, allopurinol, tyrosinkinasehemmere, kolkisin

5. Ernæringsmessige mangler

• Vitamin B12, folat (folat) – megaloblastær anemi + pancytopeni.
• Kobber (sekundært til høyt sinkinntak, malabsorpsjon, Magenbypass) → neutropeni.
• Sink (se over).

Oppfølging og tiltak

1. Gjenta prøve 1–2 uker (utelukk preanalytisk feil / transient viral).
2. Diffusjonstall: Hvilken linje? Neutropeni (<1,5), lymfopeni (<1,0), eosinopeni, monocytopeni.
3. Anamnese: Nye medisiner, infeksjoner, reiser, kost, alkohol, familiekreft.
4. Supplerende prøver: B12, folat, kobber, sink, TSH, lever/nyre, virusserologi (HIV, EBV, CMV, hepatitt), autoimmunt panel (ANA, ANCA), proteinselektroforese.
5. Benmargaspirat/biopsi: Ved persistente cytopenier, mistanke om primær benmarglidelse, blodkreft.
6. Behandling: Avhengig av årsak: pause/vedlikeholdsredusere medisin, G-CSF, B12/folat/kobber tilskudd, behandle underliggende sykdom, unngå infeksjon (hygiene, vaksiner), feberrutiner.

Når akutt henvisning?

• Feber >38,3 °C (eller >38,0 °C ved to målinger 1 t. fravær) + ANC <1,0 x 10⁹/L (febril neutropeni).
• Klinisk sepsis (hastig puls, lavt BT, forvirring).
• Alvorlig infeksjon (pneumoni, urinveisinfeksjon, hud/vevsinfeksjon) uavhengig av ANC.

Leukopeni er et funn, ikke en diagnose. Systematisk tilnærming finner årsaken – og rett retter behandlingen.