Oversikt over hodepintyper: fra spenningshodepine til migraine

Hodepine er et av de vanligste helseplagene. De varierer fra milde, akutte anfall til kroniske, funksjonsnedsettende tilstander. Riktig diagnose er nøkkelen til effektiv behandling.

Spenningshodepine (mest vanlig)

Døgnpressende, mild-moderat smerte som «bånd rundt hodet». Ofte knyttet til stress, dårlig ergonomi, øyenndragelse. Kan være episodisk (<15 dager/mnd) eller kronisk (≥15 dager/mnd i >3 mnd). Behandles med NSAID, stressmestring, fysioterapi.

Migrene

Pulsærende, ofte ensidig smerte med kvalme/fotofobi/lydfobi. Varer 4–72 timer. Ofre hyppigere kvinner. Utsløsere: stress, soveavvik, visse matvarer (sjokolade, ost, alkohol, koffein), hormonelle endringer. Akuttbehandling: triptaner, NSAID. Profylakse ved hyppige anfall: beta-blokkere, topiramat, CGRP-antistoffer.

Klyngehodepine

Ekstremt intense, ensidige anfall (15–180 min) i «klynger» daglig i uker/måneder, så remitter. Tilhørende autonomi: rødt/gråtende øye, rinnende nese, svettning. Hyppigere hos menn og røykere. Akutt: oksygen, triptan (injeksjon/nese). Profylakse: verapamil, litium.

Andre typer

• Ansikts-/sinushodepine: trykk over sinuser, forverres ved bøying.
• Kronisk daglig hodepine: ofte medikamentoverbruksrelatert.
• Ishodepine («brain freeze»): kortvarig, skarp smerte ved kaldt inntak.
• Sekundære hodepiner: symptomer på underliggende sykdom (hjernehinnebetennelse, glaukom, CO-forgiftning, hjerneskade). Krever akutt utredning.

Før hodepinekalender, notér utløsere, og søk lege ved endret mønster, nevrologiske symptomer eller «verste hodepine noensinne».