Tabes dorsalis: Symptomer, årsak og behandling av nevrosyfilis

Tabes dorsalis er en alvorlig nevrologisk forkvinnelse av ubehandlet syfilis (nevrosyfilis). Bakteriet Treponema pallidum spreder seg via blodet til ryggmargen og hjernen. Uten behandling utvikler ca. 5 % av syfilispasienter tabes dorsalis, typisk 15–20 år etter infeksjon. Risikoen er høyere hos menn, homofile, personer med nedsatt immunforsvar (f.eks. HIV) og i visse geografiske områder.

Syfilisbakteriet forårsaker betennelse i ryggsøylens bakre del (posteriore kolonner), hvor sansen for posisjon, vibration og finmotorikk foregår. Nerveceller degenererer, og skaden kan spre seg til nerver som styrer hørsel, syn, øyebevegelser, blære og tarm.

Typiske symptomer:

• Ataksisk (ustabil, stempelende) gang
• Reduserte eller fraværende reflekser
• Generell muskelsvakhet
• Synsforstyrrelser (dobbeltsyn, pupillærforandringer – Argyll Robertson-pupiller)
• Demens og personlighetsendringer
• Hørtap
• Blære- og tarminkontinens
• Intense, anfallsvise smerter (blitsende smerter i bein, brennende, prikkende, kuldefornemmelse)

Diagnose baseres på klinisk bilde, positiv syfilisserologi (blodprøve) og ryggvæskeundersøkelse (forhøyet protein, positive specifikke tester). Behandling er høydose intravenøst penicillin, som stopper sykdomsfremgang, men kan ikke reversere allerede oppstått nervesjeade. Symtombehandling (smerter, blæretrening) er ofte nødvendig. Forebygging gjennom tidlig syfilisbehandling og sikker seksuell praksis er avgjørende.