Store humørsvingninger: Hormoner, psykiatri, livsstil og medisiner

Hormonelle årsaker (kvinner)

• PMS/PMDD: Lutealfasens symptomer: irritabilitet, depresjon, angst. PMDD = alvorlig variant.
• Graviditet: Raske hormonendringer (østrogen, progesteron, hCG). Risiko for depresjon/angst.
• Postpartum: "Babyblues" (dager) vs. postpartum depresjon (uker/måneder) vs. postpartum psykose (akutt, hallucinasjoner, paranoia – psykiatrisk nødsituasjon).
• Perimenopause/menopause: Uregelmessige østrogennivåer gir humørsvingninger, hetebølger, søvnforstyrrelser.

Psykiatriske lidelser

• Bipolar lidelse: Episoder med mania/hypomani og depresjon. Genetikk + miljø.
• Personlighetsforstyrrelser (f.eks. borderline): Intensive, raske humørsvingninger (timer/dager) trigget av relasjonelle hendelser.
• Depressiv lidelse, angstlidelser.

Behandling: Psykoterapi (DBT, KBT), humørstabilisatorer (litium, valproat, lamotrigin), antipsykoitka, antidepressive. Sykehusinnleggelse ved psykose/selvskadefare.

Nevrologiske og somatiske sykdommer

• Demens (Alzheimer, frontotemporal) – humør labilitet.
• Hjernesvulster, traume, hjernetrengsel (sykdom i hjertelunge).
• Multippel sklerose, Parkinson, apopleksi.
• Endokrine: Hyreoidese (hyper/hypo), Cushing, Addisons.

Livsstil og stoffer

• Stress: HPA-akse aktivering → cortisol → humørpåvirkning.
• Søvnmangel.
• Kosthold: Blodsukkersvingninger, koffein, sukker, prosessert mat.
• Alkohol/rusmidler: Intoksikasjon (eufori) → abstinens (angst, irritabilitet, depresjon). Syklusen driver humørsvingninger.
• Medikamenter: Steroid, interferon, beta-blokkere, hormonell kontrasepsjon, isotretinoin – alle kan gi humørbivirkninger.

Når søke hjelp?

Humørsvingninger som påvirker hverdagsfunksjon, relasjoner, jobb, eller gir tanker på selvskade. Lege/psykolog for utredning og behandling. Dagbok over humør, søvn, stressor hjelper diagnostikk.