Von Hippel-Lindau sykdom: Genetisk tumorpredisponering med multiorgan påvirkning

Hva er VHL?

Von Hippel-Lindau (VHL) sykdom er en autosomal dominant arvelig tilstand forårsaket av mutasjoner i VHL-genet (kromosom 3p25). Genet koder for en tumor-suppressorprotein (pVHL) som regulerer HIF (hypoxia-inducible factor). Tap av funksjon → konstitusiv HIF-aktivering → angiogenese (VEGF, EPO, PDGF) → tumorvekst.

Klassiske manifeslasjoner (ofte 2.–4. tiår)

Diagnostikk og overvåkning (livslang, multidisciplinær)

• Genetisk testing (VHL sekvensering + MLPA) – bekrefte, kartlegge familie.
• Årlig MRI hjerne/ryggmarg (ofte med kontrast).
• Årlig øyekontroll (oftalmolog med VHL-ekspertise).
• Årlig MR/CT buk (nyrer, binyre, pankreas).
• Blodtrykk, metanefriner (plasmas/urin) ved feokromocytom-risiko.
• Audiometri ved endolymfatisk sakk-risiko.

Behandling

• Kirurgi: Hjernetumorer (reseksjon / radiosurgeri), RCC (nephron-sparing / radikalt), feokromocytom (adrenalektomi, laparoskopisk), endolymfatisk sakk (dekompresjon).
• Radiosurgeri (Gamma Knife): Små hemangioblastomer <3 cm.
• Medikamenter: Belzutifan (HIF-2α inhibitor, FDA 2021) – systemisk behandling for RCC, pankreas, CNS-lesjoner ikke resekterbare. Påviser reduksjon i tumørvolum.
• Forebygging: Unngå høykker (hypoksi driver HIF), røyking.

Prognose

Med moderne overvåkningsprotokoller og tidlig intervensjon: normal levetid oppnåelig. Nøkkelen er tidlig diagnose (genetest ved familiekjent VHL) og kontinuerlig oppfølging i VHL-senter / ekspertteam.