Post-dural punkteringshodepine: Årsak, symptomer og behandling

Post-dural punkteringshodepine (PDPH) oppstår etter punktering av dura mater (den ytre hjernehinne) – enten bevisst (lumbal punkjon, spinalanestesi) eller uavsiktig (epiduralkateter). CSF-lekkasje → redusert intrakraniell trykk → hodepine.

Typiske symptomer

• Ortotostatisk hodepine: **verre oppreist, bedre liggende** (kardinalsymptom).
• Lokalisert til frontal/okzipitalt, ofte pulserende.
• Nakkestivhet, fotofobi, fotofoni, kvalme, øresusen (tinnitus).
• Debut typisk 12–48 timer etter prosedyre, kan komme opp til 5–7 dager etter.
• Varer ofte dager til uker; ved konservativ behandling 70–80 % frisk innen 1–2 uker.

Risikofaktorer

• Ung alder (18–40 år), kvinnekjønn, lav BMI, graviditet (epidural ved fødsel).
• Stor nål, skjærende nålspiss (Quincke) vs. blyantspiss (Whitacre/Sprotte – lavere risiko).
• Flere punkteringsforsøk, uerfaren operatør.

Behandling – trinnvis

1. Konservativt: Liggende flatt, god væskeinntak (2,5–3 L/dag), koffein (300–500 mg/dag – vaskokonstriktor), analgetika (paracetamol, NSAID), antiemetika.
2. Epiduralt blodprop (EBP) – gullstandard ved moderat/alvorlig PDPH: 15–20 mL autologt blod injisert epiduralt på samme nivå (eller lumbalt) → segler lekkasje. Suksesrate 70–90 % etter 1. prop, kan repeteres. Risiko: ryggsmerter, nerveskade (sjelden), infeksjon (svært sjelden).
3. Kirurgisk lukking: Ved refrakter PDPH eller stor durotomi – sjelden nødvendig.

Forebygging

• Bruk smale, blyantspissede nåler (25–27G) til spinalanestesi/lumbal punkjon.
• Orientér nåleåpningen parallelt med nervtrådene (longitudinelt) for å redusere fiber-skade.
• Ultralydguidet teknikk ved vanskelig anatom.

PDPH er smertefullt og funksjonshemmende, men god prognose ved riktig håndtering. Pasienter bør informeres om symptomer før utskriving etter spinal/epidural.