Lobulært carcinoma in situ (LCIS): Risikomarker, ikke kreft – håndtering og oppfølging
Lobulært carcinoma in situ (LCIS) er ikke kreft, men en risikomarker for utvikling av invasiv brystkreft i begge bryster. Det er en uvanlig cellevekst i lobulene (melkeproduserende klyrter) som øker livslang risiko for invasivt karsinom (både duktalt og lobulært) med ~1–2 % per år (20–30 % over 15–20 år). LCIS gir ingen symptomer og oppdages vanligvis tilfeldig ved biopsi tatt av annen grunn.
Patofysiologi og klassifisering
- Klassisk LCIS: Distensjon av lobul acini av monomorphe, små celler med vesikulære kjerner, uten polaritetstap. E-kadherin negativ (tap av celleadheseon) – skiller fra ductalt carcinoma in situ (DCIS) som er E-kadherin positiv.
- Pleomorf LCIS / Florid LCIS: Større celler, atypi, mitoser – høyere risiko for progresjon, grense mot invasivt lobulært karsinom (ILC). Behandles ofte mer som DCIS (kirurgisk eksisjon).
- Incidens: Økende pga. økt bruk av kjernenålbiopsi / mammografiscreening. Alder 40–55 år hyppigst.
Diagnose
- Kjernenålbiopsi (14G/11G) eller vakuumbiopsi: Guldet standard. LCIS er ofte multifokalt og bilateralt.
- Radiologisk: Ofte usynlig på mammografi/ultralyd/MR (ingen masse, ingen mikroverkalkninger). Oppdages ved biopsi av naboområde (f.eks. godartet fremstilling, ASKO).
- Ekskisjonsbiopsi: Tidligere rutine for å utelukke invasivt karsinom / DCIS. I dag: ved klassisk LCIS på kjernenålbiopsi uten radiologisk korrelat kan oppfølging være alternativ (se under). Ved pleomorf/florid LCIS eller radiologisk samsvar → ekskisjonsbiopsi anbefales.
Risikostratifisering og håndtering
| Situasjon | Anbefalt håndtering |
|---|---|
| Klassisk LCIS på kjernenålbiopsi, ingen radiologisk funn | Oppfølging (observasjon) er acceptabel (NCCN, ESMO, St. Gallen). Ingen rutinemessig ekskisjonsbiopsi nødvendig. Risiko for samtidig invasivt karsinom/DCIS er lav (< 5–10 %). |
| Pleomorf / Florid LCIS | Ekskisjonsbiopsi anbefales (høyere risiko for upstage, grense mot ILC). |
| LCIS med radiologisk korrelat (mikroverkalkninger, masse, MR-forsterkning) | Ekskisjonsbiopsi for å utelukke invasivt karsinom / DCIS i området. |
| LCIS ved inkisionsbiopsi / ekscisjonsbiopsi tatt av annen grunn | Ingen videre kirurgi nødvendig hvis marginer frie (LCIS trenger ikke frie marginer som DCIS). |
Risikoreduserende strategier (for alle med LCIS)
- Kemoprevensjon (SERM):
- Tamoxifen 20 mg/dag × 5 år: Reduserer risiko for invasiv brystkreft ~50 % (NSABP P-1, IBIS-I). Goddokumentert ved LCIS. Bivirkninger: hetetokter, vaginaltørrhet, tromboembolisme (økt risiko > 50 år), endometriumkarsinom (lav risiko).
- Raloksifen 60 mg/dag × 5 år: Lik effekt som tamoxifen postmenopausalt (STAR-studie), lavere risiko for tromboembolisme og endometriumkarsinom. Kun postmenopausale.
- Aromatasehemmere (eksemestan, anastrozol): Effektivt postmenopausalt (MAP.3, IBIS-II), men ikke godkjent for primærprevension i Norge. Kan vurderes off-label ved spesialist.
- Intensivert overvåking:
- Mammografi + tomosyntese (3D) årlig fra diagnose (eller fra 40 år).
- MR-mammografi årlig (høy sensitivitet for ILC som ofte er mammografi-usynlig).
- Klinisk brystundersøkelse 6–12 måneders intervall.
- Livsstil: Vektnormalisering (postmenopausalt), begrens alkohol (< 1 enhet/dag), fysisk aktivitet, unngå kombinert HRT (østrogen+progestin).
- Profilaktisk mastektomi: Vurderes ved mye høy risiko (BRCA-mutasjon, sterk familiehistorie, pleomorf LCIS, pasientpreferanse etter rådgiving). Bilateral risikoreduksjon ~90–95 %. Rekonstruksjon samtidig. Krever grundig psyko-sosial vurdering.
Oppfølging – livslang
LCIS er en kronisk risikotilstand. Oppfølging hos brystspesialist / gynekolog med ekspertise på bryst. Informer pasient om: LCIS ≠ kreft, men økt risiko; tegn på kreft (klump, hudendringer, nyppelforkorting, utslett); vektleggelse av å møte til kontroller; at risiko gjelder begge bryster (bilateralt).
Norsk praksis
- Nasjonal handlingsprogram for brystkreft (Helsedirektoratet) – LCIS nevnes som risikofaktor.
- Regionale brystsentre (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger) håndterer oppfølging.
- Genetisk rådgiving ved diagnose < 45 år, bilateralt, familiehistorie, pleomorf type.