Psykiske lidelser: Hovedgrupper, symptomer og behandling
Psykiske lidelser er helseforstyrrelser som påvirker tanker, følelser, atferd og relasjoner. De er vanlige, behandelbare, og ingen skyld bør knyttes til dem.
Hovedkategorier (etter ICD-11/DSM-5)
1. Psyktiske lidelser (f.eks. schizofreni)
- Symptomer: vanter (faste falske overbevisninger), hallusinasjoner (høre stemmer), desorganisert tale/atferd, negative symptomer (apati, sosial tilbaketrekking).
- Behandling: antipsykotika, psykososial rehabilitering, kognitiv terapi, familiestøtte.
2. Affektive lidelser (stemningslidelser)
- Depressiv lidelse: nedstemt stemme, anhedoni, trøtthet, søvn/appetittforstyrrelsel, selvmordstanker.
- Bipolar lidelse: episoder med depresjon og mani/hypomani (hevnet stemme, økt energi, redusert søvnbehov, risikoatferd).
- Behandling: antidepressiva, stemmestabilisatorer (litium, valproat, lamotrigin), psykoterapi (KBT, IPT).
3. Angst- og stressrelaterte lidelser
- Generalisert angstlidelse, panikklidelse, sosial angst, spesifikke fobier, PTSD, tilpasningslidelser.
- Behandling: KBT (gullstandard), SSRI/SNRI, eksponeringsbehandling.
4. Personlighetsforstyrrelser
- Varige, inflexible mønstre av indre opplevelse og atferd som avviker markant fra kulturens forventninger (borderline, narzissistisk, unngående, antisosial).
- Behandling: dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT), skjema-terapi.
5. Dissoiatiive lidelser
- Disrupter i bevissthet, hukommelse, identitet (dissoiativ identitetsforstyrrelse, dissoiativ amnese, depersonalisering/derealisering).
- Ofte traumarelaterte. Behandling: traumefokusert terapi, fasemodell.
6. Spiseforstyrrelser
- Anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge-eating-lidelse, ARFID.
- Kompleks psykopatologi med medisinske komplikasjoner. Behandling: flerfaglig (lege, psykolog, ernæringsfysiolog), KBT-E, FBT (familiebasert).
7. Nevroutvikrelsesforstyrrelser (inkl. ADHD, autismespekter)
Ofte diagnostisert i barndom, men mange voksne oppdager det sent.
Viktig: Tidlig hjelp gir best prognose. Fastlege er ofte første kontakt for henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller spesialisthelsetjenesten.
Tidligere:Juridisk psykologi: Psykologiens møte med rettssystemet
Neste:Hjertebuler hos barn: Uskyldige vs. patologiske – hvordan skille?
